Når har vi kommet til slutten, og det er nå du skal presetere. Vi har kommet til eksamen. Selv om dette er laget med tanke på begynnerstudenter ved Det juridiske fakultet ved UiO, er det meste av dette relevant for alle studenter, uansett fag og uansett nivå.
Du skal selvfølgelig være godt forberedt når det gjelder det faglige. Men det er også viktig å være forberedt på selve eksamenssituasjonen. Eksamen er noen timer intenst arbeid i en stresset situasjon. Noen håndterer det godt, og heldigvis har jeg ikke hatt problemer med eksamenssituasjonen. Jeg har gjerne gjort det bedre til eksamen enn ellers. Men mange har større eller mindre problemer med å takle selv eksamen. Noen kan ha helt lammende eksamensangst.
Jeg skriver om eksamen i boken Innledning til jusstudiet kapittel 46, s. 341-350. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at den boken ble skrevet da man var i ferd med å innføre som en prøveordning at jusstudenter ved UiO ville ha tilgang til Lovdata under eksamen. I dag er Lovdata, i en litt nedstrippet eksamensmodus, det viktigste hjelpemiddelet til eksamen for disse studentene.
I denne forelesninger tar jeg for meg eksamen. Litt om hvordan en slik eksamen er, og hvordan vi kan forberede oss mentalt til selve eksamenssituasjonen, slik at får vist hva vi faktisk kan når vi har kommet dit.
Jeg er også innom prosedyren for å lage eksamensoppgaver, om eksamenssensur og om muligheten til å klage på eksamensresultatet. Her kjenner jeg bare hvordan dette gjøres ved Det juridiske fakultet i Oslo, så det er det som beskrives.
Nå gjenstår det bare å takke for følget, og jeg håper dere har hatt utbytte av denne forelesningsserien. Man er ikke like overtroiske når det gjelder eksamen som man er på teater, så her slipper vi å se “Break a leg” eller tilsvarende. Her kan vi bare si:
James Matthew Brennan tok sin femte etappeseier, og den syvende til Visma Lease a Bike. Han er virkelig det store stjerneskuddet i årets Vuelta. Han begynner å hale innpå Wout van Aert i poengkonkurransen. Men de er lagkamerater, så de er vel ikke de hardeste konkurrentene. Det var offensiv sykling fra UnoX, men Magnus Cort var ikke helt rask nok i spurten, så det ble tredjeplass.
Dagens etappe er en 32,5 km lang, flat tempoetappe. Det er noen små stigninger, som ofte kan betyr mer enn man tror når man skal holde noe nær full fart hele tiden. Etappen er viktig for sammenlagtkandidatene, som kan vinne og ikke minst tape ganske mye tid på slike etapper. Enric Mas er visstnok ikke en veldig god temporytter, og har kanskje ikke tilstrekkelig ledelse til å beholde ledelsen etter denne etappen. Noen tempospesialister har ambisjoner om etappeseier. For andre ryttere er dette en slags hviledag. Deres hovedoppgavet i rittet er å hjelpe sine kapteiner, noe de ikke kan gjøre på en tempoetappe. De satser derfor gjerne på å gjennomføre med en viss stil innenfor tidsgrensen.
Dette er årets Sherry-etappe. Vi er i byen Jerez i ormådet Jerez. Som i mange andre sammenhenger, klarte ikke engelskmennene å uttale det lokale navnet. Så Jerez ble til Sherry. Vi tyvstartet litt på sherry i går, siden det var så lite annen vin å finne der. Vi har nå flyttet oss ut mot kysten. Det er tre sherry-byer: Dagens startby El Puerto de Santa Maria, dagens målby Jerez de la Frontera og Sanlúcar de Barrameda, lenger vest, hvor de lager sherryen Manzanilla, som i utgangspunktet er samme vin som fino sherry, men laget i denne byen. Disse tre byene utgjør det som gjerne omtales som sherry-triangelet.
I området Jerez er det et kalkholdig, hvitt jordsmonn, som kalles xxx. Det beskrives slik at når man stikker hånden ned i jorden, kjennes den seig og fuktig ut. Det danner seg en slags skorpe på toppen. Det meste av regnet faller om vinteren. Da graver vinbøndene grøfter for at vannet skal trenge ned i jorden. Skorpen på toppen ville ha gjort at vannet renner vekk og ikke trekker ned i jorden. Men her gjør den at fuktigheten i jorden ikke fordamper. Det gjør at vinstokkene kan plantes tettere her enn i andre deler av Spania, hvor mer av vannet fordamper.
Til forrige etappe tyvstartet jeg med sherrytypene fino og manzanilla. Men det er mer. Oloroso er en sherry som også lagres på fat, men ikke under flor. Derfor oksyderer den. Det er en brun vin, med smak av nøtter, tørket frukt, osv. Amontilado starter som en fino, men får fortsette utviklingen uten flor. Det kan være fordi florlaget blir for tynt til å beskytte vinen, eller fordi man ganske enkelt tar et fat ut for at dette slam bli amontilado. Amontilado får meg til å tenke på Ole Paus’ vise “Ganske vanlig sherry, simpelthen”.
Sherry lages som en tørr vin. Gjæringen avbrytes ikke ved å tilsette brennevin for å ta vare på sukkeret i vinen, slik man gjør med portvin og flere andre typer søt hetvin. Søt sherry er tilsatt søt vin for å gjøre den søt. Den søte sherryen er det som gjerne betegnes som cream sherry. Det finnes også noen andre, mer spesielle typer. Men jeg velger å holde meg til relativt vanlige typer sherry, i den grad sherry fortsatt kan regnes som en vanlig vin.
Jeg har ofte vist til Vinmonopolets podkast, og jeg har lært mye fra dem. Her er noen om sherry:
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Jeg sendte denne til Aftenposten for noen dager siden, som svar på Hvorfor skal denne veien fungere som treningsarena for rulleski og landeveissykling? Jeg fikk til svar at den ville bli publisert om noen dager. Nå har jeg fått vite at den i alle fall er på trykk i papiravisen, men den er fortsatt ikke på nett. Så da legger jeg den ut her, så får vi se om den også kommer på nett hos Aftenposten. <edit>Den kom sent, men forhåpentigvis godt på nett.</edit> Jeg noterte med glede at Aftenposten har en lederartikkel med overskriften Bilistene eier ikke veien. Her er min kommentar (jeg hadde ikke noe bilde av sykkel i Sørkedalen, så da ble det et bilde fra Sykkelveien opp mot Røa):
Noen bilister tror at de eier veien, og at veiene bare er til for dem. De føler seg krenket om de må ta hensyn til andre trafikanter. Vilde Alaska Lindseth er visst en av dem. For henne er de som «bruker Sørkedalen regelmessig» de som regelmessig kjører bil i Sørkedalen. Folk som sykler eller går på rulleski er tydeligvis bare verdiløse hindringer for bilistene. At stadig flere bruker sykkelen til transport, er visst en utenkelig tanke for Vilde Alaska Lindseth. Hun vil kanskje tvinge dem til å velge bil i stedet for sykkel?
Sørkedalen brukes av «tusenvis av mennesker som skal til Marka for å gå tur, sykle eller stå på ski». Det er visst helt OK hvis man sykler, så lenge man setter sykkelen på bilen og kjører inn i Sørkedalen. Man må bare ikke forstyrre bilistene ved å sykle eller gå på rulleski på veien.
«Ingen bør risikere liv og helse fordi vi ikke tør å diskutere hvordan veiene våre brukes.» skriver Vilde Alaska Lindseth. Vi kan omskrive dette til at vi ikke bør risikere andre folks liv og helse fordi bilister ikke vil dele veien med andre.
Det er ikke vanskelig. De som kjører bil deler veien med andre trafikanter: de som sykler, går på rulleski eller tar seg fram på andre måter. Det må de bare ta hensyn til. Vil de forbi, må de vente til det er klart og man kan kjøre forbi på forsvarlig måte. Det er ingen forskjell mellom å kjøre forbi en som sykler og å kjøre forbi en traktor.
Det er særlig to strekninger i Oslo som er fine hvis man vil sykle på vei: Sørkedalen og Maridalen. Problemet begge steder kan være hensynsløse bilister. Etter min erfaring er Sørkedalen verre enn Maridalen. Hvorfor er det egentlig åpent for at alle skal kunne kjøre bil helt inn i Sørkedalen og Maridalen? Folk som skal på tur, kan starte turen f.eks. ved Bogstad eller Brekke. Det går fint an å gå, sykle eller gå på ski derfra. De som gjerne vil kjøre bil helt inn i dalen er ikke viktigere enn de som sykler på veien.
***
Jeg har i den senere tiden kritisert Aftenposten for å bidra til sykkelhets, blant annet ved årlige oppslag om politiets helt meningsløse rødlyskontroller, der de velger seg et lyskryss hvor det knapt er trafikk og hvor det ikke burde ha vært trafikklys i det hele tatt. Derfor er det gledelig at de nå har skrevet ledren Bilistene eier ikke veien, og at de har gitt plass til følgende innlegg:
Dette er utgangspunktet for denne oppgaven. Studentene skal her velge et annet perspektiv enn det dommerperspepktivet man som regel har i juridiske oppgaver. Nå går vi inn i advokatrollen. Ikke det at vi skal gå i krigen og argumentere for vår klients sak. Vi tenker oss en fortvilet jordbærbonde oppsøker deg som advokat. Hen er dypt bekymret for at en stor del av avlingen er ødelagt, og at smitten kan holde seg i jorden i 15 år, slik at det ikke vil være mulig å dyrke jordbær på de åkrene de neste 15 årene. Hen er redd for å bli ruinert, og vil vite om hen kan kreve erstatning fra leverandøren av de smittebefengte plantene.
I det virkelige livet ville vi ha måttet gå langt dypere ned i dette enn hva vi kan gjøre i en oppgave. Vi hadde måttet finne ut mer om plantesykdommen “rød marg”, om leverandøren og hvor smiten kom fra, og ikke minst om det rettslige.
Når vi leser om slikt i media er det ofte mye vi ikke får vite. Dessuren er det som står ofte upresist og feil. Ofte når mediene skriver om noe man kan noe om, ser man at det ikke stemmer. Og da kan man stille seg spørsmålet om hvordan det er når de skriver om noe vi ikke kan noe om. Men de tlar vi ligge.
Poenget i denne oppgaven er å se om Agrurkpinnedommen HR-2004-755-A – Rt-2004-675 gir holdepunkter for å kunne kreve erstatning, eventuelt for at jordbærbonden ikke kan kreve erstatning. Og ikke minst: Er det noe som ifølge den dommen kan være relevant, og som medieoppslagene ikke sier noe. Når man som advokat får en sak i fanget, må man vurdere hva man må finne ut mer om, for å kunne gi en god vurdering av saken. Jeg ber bare om at man skal identifisere mulige spørsmål som man må undersøke, ikke at man skal lete etter svarene på disse spørmsålenen.
Høyesterettsdommer er også en ganske spesiell litterær sjanger. Det krever kunnskaper og trening om man skal lese og basere seg på høyesterettsodmmer. I denne forelesningen går jeg gjennom det å lese høyesterettsdommer, med Agrurkpinnedommen HR-2004-755-A – Rt-2004-675 som eksempel. Men jeg går ikke gjennom det jeg ber dere om å finne ut. Her kaster jeg dere ut på dypt vann, og det må dere finne ut av selv. Jeg skriver en del om å lese høyesterettsdommer og hva man kan trekke ut av dem i boken Innledning til jusstudiet s. 267-281.
Jeg har tidligere laget noen andre videoforelesningsserier.
Innføring i opphavsrett mm. Denne ble laget under Covid-pandemien, da vi alle ble jaget hjem og all undervisning skulle være digital. Den er ikke oppdatert siden.
Jeg oppdaget at jeg også hadde laget, eller egentlig begynt på en forelesningsserie om "Innledning til jusstudiet", også denne ble laget under Covid-pandemien. Den er ikke "med kjøpsrett", så det er bare hvordan begynne på et nytt studie og hvordan studere. Av en eller annen grunn, jeg husker ikke lenger hvorfor, ble den ikke gjort ferdig.
Innledning til jusstudiet
Om å begynne på et nytt studium generelt og jusstudiet spesielt
James Matthew Brennan tok sin fjerde etappeseier i årets Vuelta.
Dagens etappe er en 185 km lang, flat etappe. Her blir det sannsynligvis nok et spurtoppgjør.
Når jeg letter etter vin i eller i umiddelbar nærhet av Sevilla, finner jeg stort sett bare turistinformasjon. Ifølge turistinformasjon produseres det utmerket vin de fleste steder hvis det skrives om vin. Vi kan lese at det produseres vin i området som er kjent over hele verden. Men i de kildene hvor jeg vanligvis finner informasjon om vin, står det ingen ting. Ifølge turistinformasjonen dyrkes det veldig mange druetyper i området. Det er egentlig ikke et kvalitetstegn, og heller et tegn på mangel på identitet.
Men morgendagens etappe gå i mål i selve Sherryhovedstaden: Jerez de la Frontera. Det er en 32,5 km lang tempoetappe, og det blir en litt for kort etappe for alt det som kan sies om sherry. Så jeg starter med litt sherry i dag. Sherry er en sterkvin. Den lages i hovedsak av druene Palomino og for noen typer osgå Pedro Ximénez. Mye søt sterkvin, som portvin, tilsettes brennevin før vinen er utgjæret. Gjæringen av portvin stanses ved ca 5-6% alkohol, ved tilsetting av druebrennevin. Da er det mye sukker igjen i vinen. Sherry gjæres helt ut, som en tørr vin. Den tilsettes så brennevin, antagelig for å gjøre den mer lagringsdyktig og for at den skal tåle transport bedre.
Vi starter med Fino sherry. Fino sherry lages bare av druen Palomino, som gir en hvitvin som ikke beskrives som særlig interessant. Denne vinen tilsettes brennevin, som øker alkoholstyrken til 15%. Den fylles på fat, som ikke toppes helt opp. Fatene rommer vanligvis 600 liter, og de fyller 500 liter vin på hvert fat. På overflaten danner det seg et lag av gjærsopp, kalt flor. et hvitt lag som dekker vinen. Florlaget forsegler overflaten av vinen på en måte som gjør at den hindrer oksydering. Fino sherry er en tørr vin. Sherry lages i det som kalles solera. Man har en stabel med fat. Man tapper fra det nederste fatet. Dette etterfylles fra fatet over, som etterfylles fra fatet over den igjen, til man kommer til toppen hvor fatet etterfylles med ny vin. Det er det som gjøres med sherry etter at man har produsert det vi kan kalle basevinen, som gir vinen dens karakter. Sherry omtales derfor ofte som en metodevin.
Jeg må erkjenne at mine sherryerfaringer er nokså begrenset. Min far pleide å kjøpe Dry Sack, som jeg egentlig ikke helt klarer å plassere, men det er i alle fall ikke fino. Han hadde også gjerne søt sherry, som Bristol Cream. Annen sherry har jeg smakt, men har i liten grad gjort med kjent med. Aromaene i fino sherry beskrives som litt ferske mandler, sopp, oliven, litt salt, mm. Omtrent som et tapabord, og det er ikke uten grunn at fino sherry ofte anbefales til tapas.
Manzanilla sherry lages med samme type druer og samme metode som fino sherry, men den lille byen Sanlúcar de Barrameda som ligger nærmere kysten.
Sevilla, hvor vi er nå, ligger et stykke inne i landet. I morgen når vi skal inn i det egentlige sherryområdet, kommer vi nærere kysten. Jeg har vært lite fornøyd med at årets Vuelta i så stor grad har fulgt Spanias middelhavskyst. Nå er vi vest for Gibraltar, hvilket vil si at vi skal til Atlanterhavskysten. Dette kommer vi mer tilbake til, når vi kommer inn i det egentlige sherryområdet i morgen.
Handlingen i to av verdens mest populære operaer er lagt til Sevilla. Den første er Gioachino Rossinis “Barberen i Sevilla”. Den er basert på det første i en skuespilltrilogi av den franske forfatteren Pierre Beaumarchais. Det andre skuespillet er “Figaros bryllup”, som vi kjenner fra Mozart opera med samme navn. Figaros bryllup er en slags fortsettese av Barbereren i Sevilla, men Mozart komponerte sin opera 30 år før Rossini komponerte sin. Da Rossini komponerte denne, fantes det allerede tre operaer om Barberen i Sevilla, basert på det samme skuespillet. Giovanni Paisiello komponert sin barberer i 1782, Nicolas Isouard i 1796 og Francesco Morlacchi i 1815 og så Rossini i 1816. Opera var big business i Italia. Komponistene komponerte fort. De skulle være til stede under i alle fall en del av prøvene, og gjerne dirigere premieren og kanskje noen flere forestillinger. Så reiste de videre til neste by og neste operahus, og komponerte en opera for dem. Det fantes ikke plateinnspillinger og videoer man kunne se på YouTube og andre videotjenester, så operaer som var spilt et sted var i liten gran kjent i andre byer. Rossini komponerte “Barberen i Sevilla” i løpet av tre uker. Han gjenbrukte en overture som han allerede hadde brukt i to tidligere operaer.
Av de tre foregående barbere, var det Paisellos opera som hadde fått en viss popularitet. Under premieren på Rossinis opera var det mange Paisello-fans som hadde møtt opp for å lage pipekonsert. Men det er Rossinis Barberer som bar bestått tidens prøve, og har blitt en del av standardrepertoaret.
Det er flere arier fra Barberen i Sevilla jeg gjerne ville ha tatt med. Men jeg velger den mest kjente, Figaros arie “Largo al factotum”.
Når vi har Barbereren, lar jeg meg friste til å ta med Rolf Just Nilsens fremføring av Arild Feldborgs mesterlige sang, “Operasangeren”, basert på en rekke kjente operaarier, blan andre “Largo al factotum”.
Den andre operaen hvor handlingen er lagt til Sevilla, er George Bizets “Carmen”. Når handlingen er lagt til Sevilla er det eksotisme fra George Bizet og librettisten xxx. George Bizet hadde aldri vært i Spania. Ved premieren var “Carmen” en fiasko. George Bizet døde ganske kort tid etter premieren, og fikk ikke oppleve den suksessen operan fikk senere. Jeg synes at selve Carmenkarakteren overspilles i vulgar seksualitet. Men Carmens arie, xxx, også kjent som Habanera, er en av de få melodier som i seg selv er forførende og sexy. Det er, i alle fall slik jeg vurderer det, George Bizets bruk av kromatikk som gjør denne melodien så forførende.
Den norske Opera og Ballett spiller Mozarts “Figaros bryllup”, av flere karakterisert som verdens beste opera, inneværende sesong. De har både “Barberern i Sevilla” og “Carmen” på repertoaret, og de settes opp jevnlig. Men ingen av disse står på programmet for inneværende sesong.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Kollokviegrupper, som gjerne er selvorganiserte grupper hvor studenter arbeider sammen med det de studerer. Kollokviegrupper er verdifulle, både faglig og sosialt. Man lærer mye av å diskutere fag og å skulle forklare og eventuelt forsvare sine synspunkter overfor andre. Når man møtes i kollokviegrupper er det arbeidsmøter. Man skal vite hva man skal gjøre, og hva man skal ha forberedt. Man kan selvfølgelig ha det hyggelig i arbeidsmøter, men det viktigste er det faglige, ikke at man skal ha det hyggelig.
Jeg gjennomgår ulike måter man kan legge opp arbeidet i kollokviegrupper. Det finnes ganske sikkert langt mer enn det jeg behandler. Denne forelesningen bør være relevant også for andre enn de som studerer kjøpsrett.
Jeg bruker en del tid på å arbeide med oppgaver i kollokviegrupper, ikke minst at man kan kommentere og gi hverandre tilbakemeldinger på oppgaveutkast. Som nevnt til forrige bonusforelesning har jeg skrvet en del om å løse oppgaver i boken Innledning til jusstudiet del V, s. 299-339. I kapittel 45, s. 331-339, skriver jeg en del om å bruke hverandre og å gi tilbakemeldinger på besvarelser.
Jeg har tidligere laget noen andre videoforelesningsserier.
Innføring i opphavsrett mm. Denne ble laget under Covid-pandemien, da vi alle ble jaget hjem og all undervisning skulle være digital. Den er ikke oppdatert siden.
Jeg oppdaget at jeg også hadde laget, eller egentlig begynt på en forelesningsserie om "Innledning til jusstudiet", også denne ble laget under Covid-pandemien. Den er ikke "med kjøpsrett", så det er bare hvordan begynne på et nytt studie og hvordan studere. Av en eller annen grunn, jeg husker ikke lenger hvorfor, ble den ikke gjort ferdig.
Innledning til jusstudiet
Om å begynne på et nytt studium generelt og jusstudiet spesielt
Søndagens etappe ble kortet ned til 110 km på grunn av varmen. Wout van Aert var, ikke overraskende den raskeste i avslutningen, og han trygget med det også grepet om den grønne ledertrøyen. Andreas Leknessund syklet offensivt, og kom inn som nummer 5. Heller ikke denne gangen ble det endringer av betydning i sammendraget. Enric Mas leder fortsatt, men han har bare rundt to minutter, og det er ikke en betryggende ledelse når de går inn i den tredje og avgjørende uken.
Dagens etappe er en 181 km lang, kupert etappe. Det er alltid interessant å se hvordan rytterne er etter den andre hviledagen. Etappen går mer ned enn opp og avslutter flatt. Det ligger an til et spurtoppgjør.
Jeg gjør dette fordi jeg ønsker å lære mer om spansk vin, og om Spania mer generelt. Jeg er generelt for lite kjent i og vet for lite om Spania. Stedsnavnene forvirrer meg litt. I dag er startbyen Cortegana, mens startbyen på 11. etappe var Cartagena. Det er ikke så lett å holde dem fra hverandre.
Vi tar turen til vinområdet Sierra Norte de Sevilla. Det ligger langs Andalucias nordvestre grense mot Extremadura, nord og vest for Sevilla. Det er et høytliggende fjellandskap, hvor den laveste høyden er 450 meter over havet. Syv hvite/grønne og ni røde/sorte druer er tillatt i området. De hvite er fire internasjonale eller franske druer, Chardonnay, Colombard, Sauvignon Blanc og Viognie, samt druene Moscatel de Alejandria, Palomino and Pedro Ximenez. I alle fall de to siste er kjent fra Jerez, altså sherry, som vi ikke er langt fra. Hvitvinene er fruktige og ganske bløte.
Rødvin lages av de spanske druene Tempranillo, Garnacha og Graciano, som vi kjenner fra flere spanske viner, bl.a. Rioja. Videre brukes de franske druene Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc, Merlot, Pinot Noir, Petit Verdot og Syrah. Rødvinene er ganske kraftige og aromatiske.
Dette er Vino de la Tierra viner, altså landvin eller bordvin. Jeg er fortsatt litt forvirret når det gjelder denne klassifiseringen. Jeg finner ingen viner herfra hos Vinmonopolet. Dette er nok også viner man drikker hvis man er i området, men som man ikke leter etter om man er andre steder.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Den som skal bli god til noe må trene eller øve. Den som vil bli god musiker må øve, den som vil bli god fotballspiller må trene, og den som vil bli god jurist må øve. Som student øver man ved å skrive oppgaver. Mange skriver for få oppgaver.
Juridiske oppgaver er en ganske spesiell litterær sjanger som man må lære. Som med alt annet man skal lære, må man starte med det grunnleggende og ta seg tid til å lære det ordentlig. Enten man er musiker, fotballspiller eller jurist, så må den grunnleggende teknikken, for jusstudenter oppgaveteknikken, sitte slik at man slipper å tenke på den når utfører det kan skal.
Jeg har skrevet om å løse oppgaver i boken Innledning til jusstudiet, kapittel xx, s. xxx.
Dette er et eksempel på hvordan jeg pleier å markere aktørene i en oppgavetekst, ved å markere dem meg gul markeringstusj. Jeg har bare tatt med førstesiden av oppgaven.. Om noen skulle være interessert i hele oppgaveteksten med slike markeringer, så finnes den her.
Det neste jeg pleier å gjøre er å markere alle tidspunkter, og de markerer jeg med en annen farge. I dette tilfellet har jeg valgt grønn. Også her tar jeg bare med den første siden, men om noen skulle være interessert, finnes hele den markerte teksten her.
Når jeg har gjort dette, setter jeg opp en tidslinje, for å holde oversikten over alle tidspunkter og rekkefølgen mellom hendelser som kan ha betydning. Min tidslllinje for denne oppgaven er slik:
Til slutt minner jeg om at man skal drøfte og avgjøre de spørsmål oppgaven reiser. Konklusjonene skal vøre klare. Tvil, som det ofte vil være, skal komme til uttrykk i begrunnelsen, ikke i konkusjonen.
Jeg har tidligere laget noen andre videoforelesningsserier.
Innføring i opphavsrett mm. Denne ble laget under Covid-pandemien, da vi alle ble jaget hjem og all undervisning skulle være digital. Den er ikke oppdatert siden.
Jeg oppdaget at jeg også hadde laget, eller egentlig begynt på en forelesningsserie om "Innledning til jusstudiet", også denne ble laget under Covid-pandemien. Den er ikke "med kjøpsrett", så det er bare hvordan begynne på et nytt studie og hvordan studere. Av en eller annen grunn, jeg husker ikke lenger hvorfor, ble den ikke gjort ferdig.
Innledning til jusstudiet
Om å begynne på et nytt studium generelt og jusstudiet spesielt
Det ble en spektakulr etappe, og tyskeren Marco Brenner vant avslutningen. Jørgen Nordhagen, som sykler for Visma Lease a bike ble beste norske på en syvende plass. I toppen ble det ingen endringer i sammendraget, men jeg har ikke gått veldig langt ned på listen.
I dag er det en 189,7 km lang etappe, karakterisert som medium mountain. Det går oppover fra start, før det går ganske mye opp og ned, før det går mye nedover mot slutten. Etappen ender i Cordoba. Det kan også bli en ganske spektakulær etappe.
Målbyen Córdoba er en by med flott maurisk arkitektur. Byen skal være den byen i Europa med høyest sommertemperatur i Europa, med en gjennomsnittstemperatur på 37 grader i juli og august. Om det er oppdaterte tall, vet jeg ikke. Det settes stadig nye varmerekorder, så kanskje er den høyere nå. Jeg vil gjerne besøke Cordoba, men det blir ikke om sommeren.
Et stykke syd for Córdoba finner vi det nordligste klassifiserte vinområdet i Andalucia: DO Montilla-Moriles. Det er et jordsmonn med leire, kalsium og mye marine fossiler. Det kan etter det jeg klarer å finne ut, minne om jordsmonnet i Chablis. Området er mest kjent for hvite dessertviner, laget av druen Pedro Ximénez, som også brukes til produksjon av søt sherry. Druen har lite syre, og er derfor uegnet til produksjon av bordvin. Vinmonopolet har tre viner fra dette området, og to av dem betegnes som sherry. Jeg venter en stund til med sherry. De har også en Alvear 3 Miradas Vino de Pueblo. Vinmonopolets, eller det er vel snarere importørens beskrivelse, får meg til å tvile på det jeg har lest om området, og som jeg har gjengitt ovenfor. Den er laget av 100% Pedro Ximénes, og beskrives som “Grønne epler og sitrus, god fylde og konsentrasjon, mandel, mineral og flor i avslutning”. Den har under tre gram sukker per liter, som betyr at dette er en veldig tørr vin.
I morgen er det hviledag, og vi ses igjen på tirsdag.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Det var ikke akkurat noen overraskelse at Wout van Aert vant gårsdagens etappe. Nok en gang var det danskene som måtte ivareta Nordens ære. Andreas Leknessund var beste norske på 29. plass, 50 sekunder etter Wout van Aert. Det blir ikke de store tidsdifferensene på slike etapper, så i sammendraget ble det ingen endringer av betydning.
I dag er det mer fjell. Det er en 154.5 km lang etappe med toppavslutning. Her blir det nok en ny kamp mellom sammenlgtkandidatene.
Kartet over etappen ovenfor, gir ikke særlig mange faste punkter for å se hvor vi egentlig befinner oss. Så jeg tar med dette i litt mindre målestokk, som plasserer oss mellom Granada og Cordoba.
Jeg velger å dra et stykke nordover for å finne vin denne gangen,Valdepeñas. Da har vi forlatt Andalucia, og har komemt over i den sydlige delen av La Mancha. Det er litt nostalgi her. Jeg tror Valdepeñas var den første spanske vinen jeg drakk, i alle fall den første som var bevisst at var spansk. Men hvor i Spania den kom fra, visste jeg nok ikke den gangen. Det var Vinmonopolets hjemmetappede utgave. Vi var først og fremst opptatt av vinen skulle være billig, og smake OK. Vi var ikke særlig sofistikerte i vår vinsmak på 1970-tallet. Igjen slår det meg at spansk vin er rimelig. Vinmonopolet har fire røde Valdepeñas i sine lister, som koster fra 140 for den rimeligste til litt under 200 kroner for en Gran Reserva-utgave, og 334 kr for den dyreste. De er alle laget av 100% Tempranillov. Jeg vil anta at de er gode kjøp, men jeg har ikke smakt noen av dem.
Andalucia er kjent for musikk. Det er herfra flamencomusikken kommer. Flamenco er sigøynernes, eller romfolkets blues. Jeg har vært mest opptatt av flamenco spilt på gitar. Men jeg har lært meg at tradisjonell flamenco er sang, verken gitar eller dans. Og det er en ganske sær og for oss utvant musikk. Som en flamencoekspert en gang sa det: Hvis du liker det, er det sannsynligvis ikek tradisjonell flamenco. Det jeg har valgt er nok ikke så tradiasjonelt, men det bra. Det er gitaristen Paco de Lucia, som jeg har vært heldig nok å oppleve på konsert to ganger, begge gangene i Oslo. En gang sammen med John McLaughlin og Al di Meola, og en gang alene.
Her er han i et opptak fra North Sea Jazz Festival i 2006. Jeg tror den da ble arrangert i Rotterdam. Det er et opptak av hele konserten på en time og seks minutter, så er her det nok å ta av.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
