Dragemamma

Barna mine er delvis selvstendige. De kan mye, men vi har fortsatt noen udekkede områder. De kan for eksempel ikke vaske klær, ikke skifte dekk på bilen og - viser det seg - ikke lage kaffe. Nyttårsaften har han på atten fest. Jeg er hjemme, men blander meg ikke. Selv ikke da jeg hører snakk om kaffe. Det slår meg ikke at det skal være en utfordring. Det viser seg altså at noe så banalt som å sette på kaffe er en operasjon attenåringer fra middelklassehjem ikke behersker. Der, på kjøkkenet, står det en helt vanlig kaffetrakter fylt med hele, umalte kaffebønner i vannbeholderen og ikke antydning til vann noe sted. Og på toppen av det hele er trakteren slått på. 2023 blir innledet med et grunnleggende kurs i kaffekoking. Etter at jeg er ferdig med å le.

Vi har kjørt i over et år med en kløtsj som snart ryker og voldsom snekkelyd i alle tomgangsituasjoner. I tillegg begynner bremsene å oppføre seg litt rart, og bremser tenker jeg kanskje er den viktigste funksjonen i bilen. Vi velger derfor å få gjort noe med dette. Verkstedregningen kommer på nette 38.000,- Dagen etter oppholdet på verksted, hører jeg en dunkelyd under bilen. Jeg sier ikke noe om det til å begynne med, siden mannen himler med øynene av sånt og syns jeg hører lyder hele tiden. Det viser seg at han også hører lyden. Vi kjører lite, men for hver gang vi kjører kommer det mer og mer lyd. Etter hvert går den sporadiske dunkelyden over i en jevn romlelyd når jeg slipper gassen. Det virker ikke som det er noe galt ellers, ingen lamper blinker og bremsene fungerer som de skal. Så lenge jeg holder åtti går det fint, men det er kanskje ikke den beste løsningen på sikt. Jeg googler, og det viser seg at det kan være alt fra en løs skrue til helt krise, stopp bilen umiddelbart! J...

Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt når sønnen har en innlevering ved midnatt søndag og går tom for batteri 21.20 og mangler lader til laptop. Jeg tenker jo at jeg ville ha levert allerede fredag. Og hatt med lader hjem. Samtidig finner jeg julekuler og lys til biblioteket mitt 30. november kl 08.30 og får det endelig opp tre dager etter første søndag i advent. Neste gang han er litt sen med innleveringen skal jeg tenke på de julekulene og ikke si noe.

Når du ikke orker å lage middag for det har vært for mye mas den siste tiden, går ut og spiser og havner ved siden av to damer som høylytt diskuterer den enes datingliv, og hun blant annet sier -  Jeg drakk en skikkelig god vin, jeg skal kjøpe den igjen, for ofte blir jeg litt snøvlete av vin, men det ble jeg ikke av denne Det var litt masete å spise ute også. Men jeg slapp i det minste å rydde av bordet

Jeg jobber iherdig med å holde meg unna kommentarfelt. Å lese dem, altså. Å la vær å kommentere selv går som regel helt fint Men noen ganger skjer en glipp, og jeg blir utsatt for sånt: Et facebookinnlegg om at en lærebok for 10. trinn har med et kapittel om konspirasjonsteorier Det er mye gøy der, men den beste er: " Glad jeg Skjelden fulgte med på skolen og kan tenke selv… dette blir jo bare verre og verre."

Naboen leier som kjent ut sin del av tomannsboligen på fast basis. Hver andre uke får vi nye leieboere, noen ganger inntil tre grupper pr uke Leieboerne tar seg til rette, både med parkering, ved og uteputer. De skal også kaste søppel, og da må de opp til oss for å finne søppelkasse Halvveis opp i skråningen mellom naboen og oss har vi kompost. Du må klatre for å komme dit. Du må også lukke opp et par ekstra lag med isopor og lokk for å komme til Der har altså helgens leieboere kastet sin søppel. Fire poser. I en kompostbinge. Midt i en fjellskrent Slutter man å tenke når man er på ferie? Hvordan har de sett for seg at renovasjonsetaten gjør det nedi der? Altså. Jeg gir opp