glassmanet

Glassmanet er en art i klassen stormaneter som igjen hører til rekken nesledyr. Glassmaneter lever i de fleste havområder og er vanlig langs norskekysten.

Glassmanet er en stor, nesten vannklar manet, opptil 40 cm i diameter. Skiven er omtrent sirkelrund, med 8 små innbuktninger med feste for sanseorganer. I skiven er de fire lyseblå, hesteskoformede gonadene lett synlige.

Neslecellene er svake; de brenner ikke på menneskehud, men de er sterke nok til å lamme organismene som maneten lever av; hovedsakelig mikroskopisk plankton, men også små fisk.

Livsløp

Som hos mange stormaneter har glassmaneten generasjonsveksling med en fastsittende polyppgenerasjon, som formerer seg ved knoppskyting og en frittsvømmende generasjon som meduse eller manet, som forplanter seg ved kjønnsceller.

Glassmaneten er særkjønnet. Eggene befruktes i de hunnlige individene. Befruktede egg klekker til små larver, såkalte planulalarver, som fester seg til steiner eller annet underlag, og blir til en polypp eller såkalt scyphistoma.

Hos glassmanet er de fastsittende polyppene bare noen få mm lange. De kan dele seg ved knoppskyting til flere scyphistoma, men vil etter hvert bli til en strobila. Der finner det sted ved at en oppdeling i vannrette skiver. Disse skivene spaltes av og blir til små maneter, såkalte ephyrer. Dette er glassmanetens ukjønnete form for formering.

Utbredelse

Glassmaneten lever i de fleste havområder og er vanlig langs norskekysten, og særlig i Sør-Norge. Den kan av og til opptre i enorme antall. Glassmaneter opptrer ofte fra april måned, og generelt noe tidligere enn brennmaneter.

Systematikk

Les mer i Store norske leksikon

• maneter
• stormaneter

Litteratur

• Hågvar, E, B. 2010. Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
• Pechenik, J. A. 2010. Biology of the invertebrates. 6th Edition. 606 sider. McGraw-Hill, International Edition.