I begynnelsen malte van Gogh mørke bilder av arbeidere og fattige familier. Et eksempel på det er Potetspiserne fra 1885. Fargene er mørke og brune, og han kalte selv perioden «svart».
I 1886 flyttet van Gogh til Paris i Frankrike. Her møtte han kunstnere som Paul Gauguin og Paul Cézanne og ble kjent med kunststilen impresjonismen. Han begynte å bruke sterkere og lysere farger. Han malte med raske, kraftige penselstrøk, og la ofte på tykke lag med maling.
Etter to år flyttet van Gogh til Arles i Frankrike. Her malte han mange landskapsbilder med blomster og åkrer. Fargene hans var kraftigere enn i virkeligheten. Penselstrøkene var fulle av energi. Han malte ikke bare det han så, men også det han følte. Han var med på å utvikle kunststilen ekspresjonisme. Ekspresjonistiske kunstnere ville vise følelser gjennom farger og form.
En gang vennen Paul Gauguin var på besøk hos van Gogh begynte de å krangle voldsomt. Van Gogh ble etterpå så fortvilet at han skar av halve venstre øre. Senere malte han Selvportrett med avskåret øre (1889).
I 1889 flyttet han til et sykehus for psykisk syke, og fortsatte å male mens han var der. Bildene hans ble enda mer intense, med sterke farger og mye følelser.
