villsvin
Beskrivelse
Villsvin har stort hode, kraftig kropp og kort hals. De har ganske tynne bein. Villsvin har små øyne og en lang snute med et flatt tryne foran. Hannene har store tenner i underkjeven, som vokser hele livet. Hos voksne dyr stikker tennene ut av munnen. Villsvin har pels over hele kroppen. Pelsen er kort, stri og brungrå.
Villsvin er mellom 90 og 180 centimeter lange. Hannene kan veie 250 kilo. Hunnene kan veie 150 kilo.
Levevis
Villsvin lever i skoger og mer åpne områder. De er mest aktive på kvelden, om natta og tidlig om morgenen. Villsvin spiser mest planter og røtter, men kan også spise insekter, reptiler og andre dyr hvis de finner det. De finner mat ved å rote i bakken med snuten. Da kan de ødelegge den øverste delen av jorda, der mange planter og insekter lever. De ødelegger også avlinger i jordbruket, som for eksempel kornåkre.
Voksne hanner lever alene. Hunnene lever i små flokker med ungene.
Formering
Hanner og hunner møtes bare når de parer seg. Hunnen er drektig i rundt fire måneder. Når hun skal føde, lager hun et reir på bakken ved å grave bort jord og samle gress og blader. Hun føder mellom 4–6 unger. Ungene får melk av moren til de er 3–4 måneder gamle. Ungene har stripete pels den første tiden.
Villsvin i Norge
Villsvin fantes naturlig i Norge for mellom 6000 og 7000 år siden. De ble utryddet for over tusen år siden. Villsvin har kommet tilbake til Norge fra Sverige. I dag finnes det rundt 1000 villsvin her.
Villsvin ødelegger hager og områder som brukes til jordbruk. Villsvin kan også ha en sykdom som kalles svinepest. Den kan smitte de tamme grisene i Norge. Derfor er det lov å jakte på villsvin hele året i Norge.
