Hopp til innhold

Verdens befolkning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Befolkningsutvikling (10 000 f. kr. til 2100)
World population (millioner, FN estimater)
# De 10 land med høyest befolkning 2000 2015 2030[A]
1 Kinas flagg Kina 1270 1376 1416
2 Indias flagg India 1053 1311 1528
3 USAs flagg USA 283 322 356
4 Indonesias flagg Indonesia 212 258 295
5 Pakistans flagg Pakistan 136 208 245
6 Brasils flagg Brasil 176 206 228
7 Nigerias flagg Nigeria 123 182 263
8 Bangladeshs flagg Bangladesh 131 161 186
9 Russlands flagg Russland 146 146 149
10 Mexicos flagg Mexico 103 127 148
Verden totalt 6127 7349 8501
Notes:
  1. ↑ 2030 = Medium variant.

Verdens befolkning er antall mennesker som lever på jorden på et gitt tidspunkt. I 2022 passerte verdens befolkning 8 milliarder.[1] Rundt 60 % levde i Asia.

De fire mest folkerike landene i 2024 er India (1,43 milliarder), Kina (1,41 milliarder),[2] USA (333 millioner) og Indonesia (280 millioner).[3] Om lag en tredjedel av verdens befolkning bor i India og Kina.

Befolkningstallet i 2022 var doblet siden 1974 og firedoblet siden 1927. Ifølge FNs beregninger vil det leve om lag 9,7 milliarder mennesker på jorda i 2050.[4]

Befolkningstall

[rediger | rediger kilde]

Tabellen nedenfor gir en oversikt over historisk og fremtidig beregnet befolkningstall i verden, målt i antall millioner mennesker.

Historisk og forventet befolkningsutvikling[5]
Region1750180018501900195019992050
Hele verden 79197812621650252159788909
Afrika 1061071111332217671766
Asia 502635809947140236345268
Europa 163203276408547729628
Latin-Amerika og Karibia 16243874167511809
Nord-Amerika 272682172307392
Oseania 2226133046
Historisk og forventet befolkningsutvikling i prosenter
Region1750180018501900195019992050
Hele verden 100100100100100100100
Afrika 13,410,98,88,18,812,819,8
Asia 63,564,964,157,455,660,859,1
Europa 20,620,821,924,721,712,27,0
Latin-Amerika og Karibia 2,02,53,04,56,68,59,1
Nord-Amerika 0,30,72,15,06,85,14,4
Oseania 0,30,20,20,40,50,50,5
Befolkningsmengde ved noen gitte år (tall i tusen mennesker)
År Verden Afrika Asia Europa Latin-Amerika Nord-Amerika* Oseania Note
-8000 5 000** [6]
-1000 50 000 [6]
-500 100 000 [6]
0 200 000+ [7]
1000 310 000
1750 791 000106 000502 000163 00016 0002 0002 000
1800 978 000107 000635 000203 00024 0007 0002 000
1850 1 262 000111 000809 000276 00038 00026 0002 000
1900 1 650 000133 000947 000408 00074 00082 0006 000
1950 2 500 000221 2141 398 488547 403167 097171 61612 812
1960 2 981 659277 3981 674 336601 401209 303204 15215 888
1970 3 692 492357 2832 143 118655 855284 856231 93719 443
1980 4 434 682469 6182 632 335692 431361 401256 06822 828
1990 5 263 593622 4433 167 807721 582441 525283 54926 687
2000 6 070 581795 6713 679 737727 986520 229315 91531 043
2010 6 909 0001 033 0004 167 000733 000589 000352 00036 000
2020
Kart over land kategorisert etter befolkningsmengde. Kina og India er de eneste to land med en befolkningsmengde over en milliard (2020)

* Nord-Amerika betyr her USA og Canada

** Disse tallene er omstridte eller ikke entydige

Befolkningsøkning og prognoser

[rediger | rediger kilde]
Befolkningsutvikling i de forskjellige verdensdelene (1950-2050).

1900-tallet var det århundre da befolkningsøkningen var høyest i menneskehetens historie. Det var to hovedråsaker til denne voldsomme økningen: moderne medisin og en massiv økning i landbruksproduktiviteten.

I år 2000 kom FN med en beregning som sa at verdens befolkning økte årlig med 1,14% (eller ca. 75 millioner).[8] Ifølge opplysninger fra CIAs 2005–2006 World Factbooks, økte verdens befolkning daglig med 203 800.[9] I 2007 oppjusterte de tallene til 211 090.

På global basis har befolkningsveksten gått stadig nedover siden toppåret i 1963, da den årlige veksten var på 2,19%. Veksten er imidlertid fremdeles høy i Afrika, spesielt sør for Sahara.[10]

I noen land er det også negativ vekst. Dette gjelder særlig land i Sentral-Europa og Øst-Europa (hovedsakelig grunnet lave fødselstall). I løpet av det neste tiåret regner man med at særlig Japan, Russland og noen land i Vest-Europa vil oppleve en negativ vekst grunnet lave fødselstall.

Befolkningsvekst som overstiger det som samfunnet klarer å bære må hanskes med overforfolkningproblemer. I motsatt fall må områder betraktes som underbefolket hvis befolkningsmassen ikke er stor nok til å opprettholde det økonomiske systemet.[klargjør]

FN kom i mai 2010 med en ny befolkningsprognose[11] hvor man anslo at verden i 2050 vil ha omtrent 9,3 milliarder mennesker. Av disse vil ca. 5,1 milliarder bo i Asia og ca. 2,1 milliarder i Afrika. 739 millioner anslås å ville bo i Latin-Amerika og Karibbia, 719 millioner i Europa og 446 millioner i Nord-Amerika. Ifølge prognosen vil verden ha over 10 milliarder mennesker i 2100, hvorav ca. 4,6 milliarder i Asia og ca. 3,6 milliarder i Afrika. De 15 største landene i 2100 antas i rekkefølge å være: India, Kina, Nigeria, USA, Tanzania, Nigeria, Pakistan, Den demokratiske republikken Kongo, Filippinene, Brasil, Uganda, Kenya, Bangladesh, Etiopia og Irak.

I 2019 anslo FN i en ny prognose at verden ville ha 9,8 milliarder mennesker i 2050, og 11,2 milliarder i 2100.[12]

Milepæler

[rediger | rediger kilde]

Følgende rubrikk viser hvilket år verdens befolkning økte med en milliard, samt fremtidige prognoser:

Befolkning1 milliard2 milliarder3 milliarder4 milliarder5 milliarder6 milliarder7 milliarder8 milliarder9 milliarder
År 180419271961197419871999201120242042
Antall år til neste milliard 12334131312121318

Følgende oversikt viser at verdens befolkning har tredoblet seg på 72 år og doblet seg på 38 år opp til år 1999.

Befolkning250 millioner500 millioner1 milliard2 milliarder4 milliarder8 milliarder
År AD 950 16001804192719742024
Antall år til neste dobling 6502041234750
Befolkning. . .375 millioner750 millioner1,5 milliarder3 milliarder6 milliarder
År 14201720187519611999
Antall år til neste dobling 3001558638

Befolkningstetthet

[rediger | rediger kilde]
Et kart over befolkningstettheten i 1994, da verdens befolkning var på 5,6 milliarder. Legg merke til den høye tettheten i det indiske subkontinent, Øst-Asia og Indonesia.

Befolkningen i Asia utgjør over 60% av verdens befolkning med totalt 3,8 milliarder. Kina og India alene huser henholdsvis 20% og 16% av verdens totale befolkning. Europa med sine 710 millioner utgjør 11%, Nord-Amerika med sine 514 millioner (8%), Sør-Amerika med sine 371 millioner (5,3%) og Oseania med sin 30 millioner (0,5%)

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «World Population Clock: 7.6 Billion People (2018) - Worldometers». www.worldometers.info (på engelsk). Besøkt 5. juli 2018.
  2. ↑ Iselin Danbolt (28. april 2023). «India er nå verdens mest folkerike land». FN-sambandet. Arkivert fra originalen 8. januar 2024. Besøkt 8. januar 2024.
  3. ↑ «World Population Dashboard -Indonesia | United Nations Population Fund». www.unfpa.org (på engelsk). Besøkt 7. mai 2025.
  4. ↑ Skjeseth, Heidi Taksdal (15. november 2022). «Nå har vi blitt 8 milliarder mennesker på jorda». NRK. Besøkt 15. november 2022.
  5. ↑ UN report
  6. 1 2 3 Et gjennomsnitt av figurer fra ulike kilder som er listet av amerikanske US Census Bureaus Historical Estimates of World Population
  7. ↑ En rekke figurer fra ulike kilder som er listet av US Census Bureaus Historical Estimates of World Population put the population at 1 AD between 170 million to 400 million.
  8. ↑ census.gov
  9. ↑ Current world population (ranked)
  10. ↑ Bish, Joseph J. (11. januar 2016). «Population growth in Africa: grasping the scale of the challenge». the Guardian (på engelsk). Besøkt 5. juli 2018. «While population growth slows in the rest of the world, it continues to rise in Africa.»
  11. ↑ UN guesses the shape of the world by 2100, The Guardian, 6.mai 2011
  12. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. desember 2020. Besøkt 2. juni 2020.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Verdens_befolkning&oldid=25971315»