Zhi Qian
| Zhi Qian | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. århundre Luoyang | ||
| Død | 3. århundre Nanjing | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, skribent | ||
| Nasjonalitet | Østre Wu | ||
Zhī Qiān (支謙, fl. 222–252 e.Kr.)[a] var en kinesisk buddhistisk legmann av Yuezhi-herkomst som oversatte en lang rekke indiske buddhistiske tekster til kinesisk. Han var sønnesønn av en immigrant fra landet Store Yuezhi, et område som i en viss grad overlappet Kushriket.
Liv
[rediger | rediger kilde]Zhī Qiān ble født i byen Luoyang (洛阳) (i dag en del av provinsen Henan) i det sentrale Kina. Han tilhørte en nobel familie av Yuèzhī-opprinnelse.[b] Biografen Sengyou (僧祐) forteller at Zhī Qiāns bestefar var en Yuèzhī ved navn Fadu. Han tilhørte landet «den store Yuèzhī». Sammen med «flere hundre» av sine landsmenn underkastet han seg keiser Ling (漢靈帝) av Han-dynastiet (regjerte 168–189 e.Kr.). Som belønning «ble han hedret av Han-hoffet med tittelen lǜ shàn zhōngláng jiāng (率善中郎將)».[3]
Etternavnet Zhī (支) ble brukt som et etnikon og en forkortelse av «Yuèzhī». Det indikerte hans utenlandske opprinnelse. I en ung alder ble Zhī Qiān en disippel av Zhī Liàng (支亮), som igjen hadde vært en disippel av Lokakṣema, som også var av Yuèzhī-avstamning. Mot slutten av Han-dynastiet, spredte kaos seg over hele nord. Zhī Liàng migrerte sammen med flere dusin av sine landsmenn sørover til staten østlige Wu. Han bosatte seg først i byen Wuchang. Etter 229 e.Kr. bosatte han seg i byen Jianye. Kongen over det østlige Wu, Sun Quan (孫權), var så imponert over Zhī Qiāns evner at han utnevnte ham til tutor for kronprins Sun Liang (孫亮).[4]
Mot slutten av livet ble Zhī Qiān en upāsaka (lekmann), tok imot de fem lekmannsreglene og trakk seg tilbake til et klostermiljø i fjellene. Da han døde i en alder av seksti (i 252 e.Kr. eller kort tid etter), skal kongen over det østlige Wu, Sun Liang, ha skrevet et brev til klostersamfunnet der han sørget over hans død.[5]
Arbeider
[rediger | rediger kilde]Selv om det virker sannsynlig at Zhī Qiān allerede begynte å oversette buddhistiske tekster mens han var i den nordlige hovedstaden Luoyang, ble hoveddelen av oversettelsesvirksomheten hans utført i sør.[6]
Oversettelsene hans spenner over et bredt spekter av sjangre. Blant oversettelsene er en rekke âgamaer, deriblant mahāparinirvāṇasūtraen (T01N0005, 佛般泥洹經, fó bānníhuán jīng) fra dīrghāgama.[7] Det er fire tekster fra madhyama âgama: T01N0054 (釋摩男本四子經, shì mónán běn sìzǐ jīng),[8] T01N0068 (賴吒和羅經, làizhāhéluó jīng),[9] T01N0076 (梵摩渝經, fànmóyú jīng)[9] og T01N0087 (齋經, zhāi jīng).[10] Der er en fortelling fra jataka: T17N0790 (孛經抄, bèi jīng chāo).[11] Det er didaktiske vers som dharmapada, og to tekster fra *arthapada, som korresponderer med aṭṭhakavagga i khuddakanikaya i sutta pitaka i palikanonen: T04N0198 (佛説義足經, fóshuō yìzú jīng) og T04N0210 (法句經, fǎjù jīng).[12]
Oversettelsene inkluderer også mahāyāna-skrifter. Blant dem er sūtraen om å krysse det ubegrensede store lyset, som er en tidlig oversettelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers.[13] Det er et kapittel fra avataṃsakasūtraen,[14] det er oversettelser av den lange sūtraen om det rene land og av vimalakirtisutraen.[15] I tillegg er det oversettelser av mindre mahāyānasūtraer[16] og av en rekke dhāraṇīer.[17] Zhi Qians oversettelse av T19N1011 (佛説無量門微密持經, fóshuō wúliàngmén wēimìchí jīng) er beskrevet av Anthony Tribe som en tantrisk tekst av kriya yoga-kategorien.[5]
Katalogen til Sengyou tilskriver Zhī Qiān 36 oversettelser.[18] Vestlige orientalister har stort sett akseptert 23 av 52 påståtte oversettelser som Zhī Qiān's verk.[19] I 2002 hevdet Christian Wittern at Zhī Qiān stod bak 51 oversettelser.[20] I 2008 opererte Jan Nattier med 53 oversettelser.[21] Det samme gjorde Albert Charles Muller i 1997.[1]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ↑ Tradisjonell kinesisk: 支謙, forenklet kinesisk: 支谦, pinyin: Zhī Qiān, Wade-Giles: Chih Ch'ien[1]
- ↑ Yuèzhī (月氏)[2] var en urindoeuropeisk folkegruppe. Den er beskrevet av kinesiske historikere som nomadiske bønder som bodde på de golde gresslettene i de vestlige delene av den moderne kinesiske provinsen Gansu i det første årtusen f.Kr. Etter et militært nederlag mot Xiōngnú i 176 f.Kr., delte Yuèzhī seg i to grupper som vandret i forskjellige retninger. «Den mindre Yuèzhī» (小月氏, Xiǎo Yuèzhī) migrerte sørover til den sørøstlige delen av Tarimbekkenet, på kanten av Tibetplatået. Noen bosatte seg blant det tibeto-burmanske folket Qiang i Qinghai. «Den store Yuèzhī» (大月氏, Dà Yuèzhī) migrerte nordvestover til elvedalen Ili, hvor de fortrengte elementer av sakaene. Deretter migrerte de sørover til Sogdia og videre til Baktria.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Muller 1997
- ↑ Muller 2002
- ↑ T55N2145, 96a22-27
- ↑ Nattier 2008, side 116
- 1 2 Nattier 2008, side 117
- ↑ Nattier 2008, side 126
- ↑ Nattier 2008, side 126-128
- ↑ Nattier 2008, side 128
- 1 2 Nattier 2008, side 129
- ↑ Nattier 2008, side 130
- ↑ Nattier 2008, side 133
- ↑ Nattier 2008, side 134
- ↑ Nattier 2008, side 136
- ↑ Nattier 2008, side 138
- ↑ Nattier 2008, side 139
- ↑ Nattier 2008, side 142
- ↑ Nattier 2008, side 141
- ↑ T55N2145, 7a23-24
- ↑ Nattier 2008, side 121
- ↑ Zhi Qian
- ↑ Nattier 2008
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nattier, Jan (31. mars 2008). A Guide to the Earliest Chinese Buddhist Translations: Texts from the Eastern Han 東漢 and Three Kingdoms 三國 Periods (PDF). Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica, X, Tokyo: The International Research Institute for Advanced Buddhology, Sōkauniversitetet. s. 116–148. ISBN 978-4-904234-00-6.
- Muller, Albert Charles (15. september 1997). 支謙 Basic Meaning: Zhi Qian. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 25. desember 2023.
- Muller, Albert Charles (4. mars 2002). 月氏 Basic Meaning: Yuezhi. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 31. desember 2006.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). Texts associated with 支謙 zhi1 qian1 しけん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
- Wittern, Christian (2. desember 2002). T55N2145 出三藏記集 chu1 san1 zang4 ji4 ji2 しゅつさんぞうきしゅう. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A.
