Rettspsykiatri er bruken av psykiatriske og psykologiske vurderinger i forbindelse med rettslige spørsmål og vurderinger.
rettspsykiatri
Hva rettspsykiatri er
I rettpsykiatri anvendes psykiatrisk kompetanse for å hjelpe retten, i motsetning til klinisk arbeid, der kompetansen anvendes for å hjelpe pasienten.
I Norge er det vanlig at både psykiatere, det vil si leger med spesialisering i psykiatri, og psykologer med ulike spesialiseringer bistår retten. Kunnskap innen toksikologi, det vil si hvordan rusmidler, legemidler og giftstoffer påvirker i kroppen, vil ofte også være en relevant del av rettspsykiatrisk arbeid.
Behovet for rettspsykiatri oppstår fordi straffeloven har bestemmelser som berører psykiatriske tilstander. Retten vil da ha behov for psykiatrifaglige vurderinger for å gjøre sine beslutninger.
Det er opp til retten å beslutte om en tiltalt skal ansees som tilregnelig eller ikke. Rettspsykiateren bidrar kun med å utrede og fremlegge premissene for rettens vurdering.
I de fleste land er rettspsykiatri aktuelt, men det varierer både hvordan denne er organisert og hvilke psykiatriske forhold som er relevante for retten. Den psykiatriske fagkunnskapen vil likevel være overførbar, slik at kompetanse på tvers av landegrenser kan være aktuelt.
Det rettspsykiatriske arbeidet
Sakkyndige
Retten oppnevner sakkyndige (rettsoppnevnte sakkyndige), oftest etter forslag fra nasjonal enhet for rettspsykiatri (NERS). Disse skal være habile og gjøre en objektiv vurdering. I tillegg kan partene i en sak oppnevne egne sakkyndige (partsoppnevnte sakkyndige).
I tillegg til klinisk kompetanse som psykiater eller psykologspesialist, vil ofte de sakkyndige ha gjennomgått utdanningsopplegg med kurs i strafferett og straffeprosess (B-kurs) og rettspsykiatrisk sakkyndighet (C-kurs).
De sakkyndige må være tydelig overfor den de undersøker om at de ikke opptrer som behandlere og ikke har full taushetsplikt idet en rapport vil bli gitt til retten. Det er frivillig for tiltalte å samarbeide med sakkyndige.
Observanden
Den som undersøkes omtales ofte som observanden.
Mandat
Som hovedregel får de sakkyndige i mandat å utrede observandens livsløp, avklare observandens symptomer, virkelighetsoppfatning og funksjon på tiden før, under og etter påklagede handlinger. Også diagnoser og differensialdiagnoser skal som regel vurderes.
Funnene skal beskrives tydelig og forståelig i en skriftlig erklæring. Ofte må sakkyndige møte i retten for å fremlegge sine funn. Hvis det er snakk om særreaksjon bes de sakkyndige også beskrive hvilken prognose (fremtidig forløp) som kan forventes og hva som skal til for at det skal gå så bra som mulig.
Arbeidsmetode
Politiets sakspapirer vil ofte bli gjennomgått for å avdekke forhold av betydning for mandatet, for eksempel om tiltalte eller vitner forteller om symptomer og tegn på alvorlig sykdom. Videre vil de sakkyndige undersøke observanden. Undersøkelse innebærer samtaler der observanden svarer på spørsmål om eget liv og helse. Dette innebærer også at sakkyndige vurderer hvordan observanden fremstår psykisk og kroppslig (somatisk).
I dette arbeidet må det brukes tolk ved fremmedspråk og ved sansenedsettelser som døvhet eller blindhet. Hvis observanden tillater det, kan de sakkyndige også lese observandens helsepapirer og snakke med pårørende for å få et mer utfyllende bilde av livsløp, sykdom eller funksjon.
De sakkyndige samler denne informasjonen og besvarelse av mandat i en rettspsykiatisk erklæring.
Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)
Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) består av psykiatere og psykologer med erfaring fra rettspsykiatri. DRK gjennomgår alle rettspsykiatriske erklæringer for straffesaker i Norge og vurderer om det formelt er samsvar mellom premisser og konklusjon og om mandatet er besvart.
Straffeloven og rettspsykiatri
I Norge er rettspsykiatri primært aktuelt opp mot bestemmelser i straffeloven:
- §20 (skyldevne og tilregnelighet)
- §80 (retten til å gi mildere straff) og særreaksjoner
- §40 (forvaring)
- §62 (tvunget psykisk helsevern)
- §63 (tvungen omsorg)
Generelt er det observandens tilstand på tidspunktet for den påklagede handlingen som skal beskrives. Det vil si at en eventuell psykose eller annen relevant tilstand før og etter den påklagede handlingen ikke er relevant for spørsmålet om tilregnelighet – dette er relevant kun for generell diagnostikk, og forståelse av forløpet. I forbindelse med særreaksjoner er det imidlertid relevant også hva tilstanden var før og særlig etter den påklagede handlingen.
Straffeloven §20 (skyldevne og tilregnelighet)
Utgangspunktet er at man er tilregnelig. Straffeloven (2005) §20 sier at for å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom hen på handlingstidspunktet er:
- under 15 år
- psykotisk
- psykisk utviklingshemmet i høy grad
- har en sterk bevissthetsforstyrrelse
Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.
For de andre punktene behøver retten sakkyndig hjelp fra rettspsykiater. Det fremgår av forarbeider og rettspraksis at begrepene psykotisk, psykisk utviklingshemmet i høy grad og sterk bevissthetsforstyrrelse i straffeloven ikke er synonyme med slik begrepene brukes i klinisk sammenheng.
Straffeloven §80 (retten til å gi mildere straff)
Det kan gis mildere straff til den som på handlingstidspunktet har en betydelig svekket virkelighetsforståelse på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand, psykisk utviklingshemming eller bevissthetsforstyrrelse, men ikke er utilregnelig etter §20.
De sakkyndige må grundig og tydelig beskrive hvordan observandens tilstand arter seg. Det holder ikke å kun stille diagnose og gi generelle beskrivelser av alvorlig sykdom.
Straffeloven §80 (Særreaksjoner)
Strafferettslige særreaksjoner omtales under straffeloven §40 (forvaring), §62 (tvungent psykisk helsevern) og §63 (tvungen omsorg).
Fornærmedevurderinger
I straffesaker kan det være aktuelt også å vurdere skade hos en fornærmet. Man får da et mandat som omhandler det retten behøver belyst i aktuelle sak.
Annet psykiatrisk sakkyndigarbeid
Det er også aktuelt med sakkyndige vurderinger i andre samenhenger enn straffesaker. Dette kan være spørsmål om omsorgsevne blant annet i barnevernsaker, sakkyndige erklæringer for forsikringsselskaper, ved spørsmål om pasientskadeerstatning, med mer.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer (2)
skrev Peter Tálos
Hei, jeg trodde begrepet "Mangelfullt utviklede sjelsevner" var avskaffet innen jussen for lenge siden? Stemmer ikke det?
svarte Halvard Hiis
Hei, Peter. Det er flere ting i denne artikkelen vi ønsker å få oppdatert. Vi er på leit etter en fagansvarlig som kan oppdatere artikkelen. Vennlig hilsen Halvard i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.