skarlagensfeber

Skarlagensfeber rammer hyppigst barn mellom tre og seks år. Det er en tydelig sesongvariasjon i forekomst med toppunkt på nyåret.

Sykdommen skyldes smitte med gruppe A betahemolytiske streptokokker. Disse kan danne kan danne pyrogent erytrotoksin. Skarlagensfeber er en følge av erytrotoksinene og kroppens immunrespons på disse. En forsinket hypersensitivitetsreaksjon fører til det typiske utslettet og halsbetennelse.

Sykdommen overføres som regel ved dråpesmitte fra pasienter eller friske smittebærere. Det er normalt at streptokokker forekommer i nesesvelgrommet og andre steder hos friske personer. Inkubasjonstiden er 1—7, vanligvis 3 dager.

De fleste får relativt høy feber, 39–40 °C, hodepine og sår hals. Barn får ofte magesmerter og oppkast.

Utslettet viser seg fra noen timer til dager etter at sykdommen er brutt ut. Det starter som oftest på halsen eller brystet og sprer seg til resten av kroppen. Det består av små punktformede hevelser som kan flyte sammen i større områder. Utslettet kan av og til være lettere å palpere enn å se. Huden kjennes tørr og sandpapiraktig. Oftest er utslettet mest uttalt i lysken og øverst på innsiden av lårene og i albuegropene og knehasene, hvor det kan opptre punktformede blødninger i huden. Utslettet kan vare et par dager, men kan også forsvinne i løpet av få timer. Det etterfølges ofte av hudavskalling etter ett par uker der hudutslettet har vært mest markert.

Pasientens ansikt er ofte blussende rødt, men med en karakteristisk blek sone rundt munnen. Tungen har i begynnelsen et belegg, men dette forsvinner etter tre til fire dager, og tungen blir da sterkt rød med oppsvulmede tungepapiller («bringebærtunge»).

Ofte kjennes forstørrede og ømme lymfeknuter på halsen.

Ubehandlet varer sykdommen en ukes tid eller mer, men streptokokkene sprer seg ofte og kan forårsake alvorlige komplikasjoner.

Ved reinfeksjoner er ofte funnene mindre uttalte.

Diagnosen stilles på bakgrunn av typisk utslett og påviste gruppe A streptokokker i halsen. Det kan gjøres immunologisk hurtigtest for dette.

På grunn av de mulige komplikasjonene var skarlagensfeber tidligere en fryktet sykdom. Den helbredes nå raskt med penicillin eller andre antibiotika. Dermed forebygges også komplikasjonene.

Bihulene er praktisk talt alltid affisert, og det kan komme halsbyll, mellomørebetennelse, lungebetennelse, hjernehinnebetennelse (meningitt), endokarditt og/eller perikarditt og blodforgiftning. Hudinfeksjoner som cellulitt eller erysipelas kan også forekomme. Immunologiske følgesykdommer som revmatisk feber, poststereptokokk reaktiv artritt og glomerulonefritt kan forekomme, men er sjelden.

Tidlig penicillinbehandling forhindrer utvikling av de fleste av disse komlikasjonene.

Streptokokkinfeksjonen etterlater bare kortvarig immunitet. Immuniteten er rettet mot den bestemte typen av gruppe A-streptokokker som har fremkalt sykdommen. Da man kjenner over 60 forskjellige typer, er immuniteten uten praktisk betydning. Derimot utvikles det langvarig immunitet mot det spesielle toksinet som fremkaller utslettet. Skarlagensfeber forekommer derfor sjelden to ganger hos samme person og regnes vanligvis som en barnesykdom.

• infeksjonssykdommer
• barnesykdommer