Neavassdraget, vassdrag i Sør-Trøndelag, med kilder i fjelltraktene rundt Nesjön (950 moh.) i Sverige og munning i Trondheimsfjorden i Trondheim. Nedenfor Selbusjøen heter elva Nidelva. Ovenfor utgjør Nea hovedløpet. Største lengde 153 km, samlet nedbørfelt 3110 km2. Viktigste bielver er Tya fra sør og Lødølja og Rotla fra nord. Helt fra begynnelsen av 1900-tallet har kraftutbygging i dette vassdraget vært grunnlaget for elektrisitetsforsyningen av Trondheim by og Klæbu kommune.
Selbu Energiverk har egen kraftproduksjon i sideelver som renner ut av Selbusjøen (Slind og Julskaret kraftstasjoner, til sammen 27 MW, 96 GWh).
Nidelva regnes på grunn av den jevne vannføringen sommer og vinter som en av landets beste sportsfiskeelver for både laks og sjøørret. I Trondheim gjør den en stor sving som danner en del av byens havn (Elvehavnen). Nidelva danner fossene Hyttfossen, Fjæremsfossen, Nordsetfossen, Øvre Leirfoss og Nedre Leirfoss. Den er utbygd med seks kraftstasjoner (til sammen 191,8 MW i maskininstallasjon), hvorav den eldste begynte å produsere allerede i 1901. Total midlere årsproduksjon i denne delen er 982 GWh. Den nyeste, Bratsberg kraftstasjon, med inntak direkte fra Selbusjøen og med utløp nedenfor de andre fem stasjonene, ble bygd fordi de eldre stasjonene hadde for liten slukeevne (maksimal MW-ytelse) gjennom rørsystem og turbiner.
Nea og Tya er utbygd med åtte kraftstasjoner med til sammen 1537 GWh midlere årsproduksjon. Størst er Nea kraftstasjon (175 MW, 670 GWh). I samme fjellhall ligger Tya kraftstasjon (32 MW, 158 GWh), som nytter en fallstrekning i elven Tya i Tydalen og bielven Lødølja fra nordsiden. Nedre Nea kraftstasjon (67 MW, satt i drift 1989) ble bygd i parallell med Hegsetfoss kraftstasjon (32 MW, satt i drift 1962) fordi denne hadde for liten slukeevne. Samlet midlere årsproduksjon i hele Neavassdraget er 2615 GWh. Samlet installert ytelse er 617 MW.
De viktigste magasinene i Neavassdraget er Essand-/Nesjøen, Sylsjön, Stuggusjøen og Finnkojsjøen. Ved en 29 m høy demning i Nea litt ovenfor Vessingsjøen er Nedalsmyrene lagt under vann, slik at Essandsjøen og Nesjøen utgjør én sjø med høyeste reguleringhøyde 733 moh. og nedre reguleringshøyde hhv. 722 og 710 moh. Denne kunstige sjøen på 66 km2 er den mest verdifulle for kraftproduksjonen i vassdraget.
Historikk. Oppdemmingen av Essand-/Nesjøen og Stuggusjøen ble planlagt 1917. Etter at krigen brøt ut i 1940, gav NS-regjeringen Trondheim Elektrisitetsverk «ved en enkel forordning» tillatelse til regulering av Essandsjøen og Stuggusjøen for å øke vintervannføringen gjennom kraftstasjonene i Nidelva. Demningsarbeidene startet allerede vinteren 1940/41, men arbeidene ble avsluttet først 1947 for Essanddemningen. Saken var omstridt under konsesjonsbehandlingen fordi planen omfattet neddemming av et botanisk fredet myr- og sandområde med rikt dyreliv. Den medførte også flytting av Trondhjems Turistforenings hytte, Nedalshytta. Sylsjödemningen er plassert på svensk side av grensen. Den stod ferdig 1952. Steinkistedemningen for Stuggusjøen ble erstattet av betongdemning 1965.
Utbyggingen av Nea kraftstasjon ble planlagt i 1950-årene som et større prosjekt enn Trondheim hadde bruk for på den tiden. Tilgang på lånekapital for investeringer i kraftutbygging var den gang kvoteregulert. Et samarbeid ble derfor innledet med Stockholm Elverk for finansiering med svensk kapital. Kapitalen skulle tilbakebetales gjennom kraftlevering til Stockholm. Saken om bruk av vannkraftressurser på denne måten, avtale om kontraktsvilkår for kraftleveringen og bygging og bruk av ledningsforbindelse til Sverige ble brakt opp på riksplan. Den ble godkjent ved behandling i Stortinget 1955. Dette førte til at staten bygde og eide den første kraftledningen mellom samkjøringsnett i Norge fra Nea kraftstasjon og inn til det svenske såkalte stamnettet. På grunn av liten produksjon i kraftsystemet i Trøndelag den første våren stasjonen var i drift, ble imidlertid kraft levert fra Sverige til Norge, og nytten av kraftutveksling mellom landene ble på denne måten demonstrert. Dette samarbeidet bidrog til at nye avtaler om kraftutveksling og kraftsamarbeid ble inngått. Nye overføringsledninger ble bygd i andre deler av landet, og samarbeidsorganet Nordel ble dannet. Hegsetfoss kraftstasjon i Nea ble finansiert ved en lignende avtale med Stockholm Elverk.
