Presens er ei form av verbet som plasserer ei hending i notida, som i ein grammatisk samanheng tyder ytringstidspunktet, det vil seie tidspunktet då setninga blir ytra — munnleg eller skriftleg.
Setninga Morten er sjuk har presensforma er, som fortel at tidsrommet då Morten er sjuk, overlappar med ytringstidspunktet.
Presens — eit tempus
Presens (notid) høyrer heime i den grammatiske kategorien tempus (verbtid) og står i motsetnad til preteritum (fortid) og futurum (framtid), som vist i denne tabellen:
|
før Y |
ytringstidspunktet (Y) | etter Y |
| preteritum | presens | futurum |
Overlapping med ytringstidspunktet
Presens inneber ei overlapping med tidspunktet då utsegna blir ytra, men hendinga som blir plassert i tid, kan varierer sterkt i lengd, frå det som berre gjeld ein augeblink til noko bortimot uavgrensa:
- Der headar Haaland ballen i mål!
- Dei sit og et middag, så vi får vente litt.
- Det regner i dag.
- Per og Kari er på ferie i Spania denne veka.
- Ali er norsk.
- Noreg og Sverige ligg ved sida av kvarandre.
- Kvalen er eit pattedyr.
- Jorda er rund.
- Universet utvidar seg.
- Muslimar ber fem gonger kvar dag.
Legg merke til setning 10, som uttrykkjer noko habituelt, slik at handlinga ikkje treng å pågå akkurat på ytringstidspunktet, men er vanleg over ein periode som overlappar med ytringstidspunktet.
Presens om framtida
Som i andre germanske språk kan presens også brukast om framtida:
- Ha det, ser deg i morgon!
I samiske og austersjøfinske språk er denne bruksmåten av presens endå meir gjennomført enn i germanske språk, og ein kan argumentere for at dei verbformene som blir kalla presens i desse språka, eigentleg burde kallast ikke-preteritum. Sjå meir om dette i artikkelen tempus.
Historisk presens — presens om fortida
Historisk presens er bruk av presens om fortidige forhold, oftast for å gjere framstillinga meir levande og nær. Denne bruken av presens er svært vanleg i omtale av idrett, og setninga nedanfor blei ytra etter at kampen var slutt:
- Det norske laget får nytt mot når Carew skårar.
Absolutt og relativt tempus
Strengt teke burde det vi her har kalla tempus, kallast absolutt tempus, som står i motsetnad til relativt tempus:
- Absolutt tempus: (absolutt) preteritum, (absolutt) presens, (absolutt) futurum
- Relativt tempus: relativ preteritum, relativ presens, relativ futurum
Mens (absolutt) tempus er definert i relasjon til ytringstidspunktet, er relativt tempus definert i relasjon til referansetidspunktet, det vil seie eit tidspunkt som er omtala eller underforstått i samanhengen.
