Sampling er å bruke et eksisterende musikk- eller lydopptak i en ny sammenheng. Den gjenbrukte lyden eller musikken kalles et sample. Et sample er som regel relativt kort.
Å sample utdrag fra tidligere innspilt musikk for å lage ny musikk er et viktig trekk i hiphop, elektronisk dansemusikk (EDM) og RnB, men det brukes i mange sjangre.
Sampling kan også betegne det å ta opp lyd med den hensikt å avspille opptaket i en ny sammenheng.
Et sample blir ofte manipulert på ulike måter for å passe inn i den nye musikalske konteksten. Vanlige teknikker er å avspille det i forskjellige transposisjoner og/eller hastigheter, endre start- og sluttpunkt for avspilling, gjenta hele eller deler av det (looping) eller anvende andre digitale signalprosesserings-teknikker på lydopptaket.
De digitale instrumentene som brukes til sampling kalles samplere.
Live-sampling er å ta opp lyd under en liveopptreden for deretter å bruke opptaket i den musikalske framføringen med eller uten manipulering.
Bakgrunn
Begrepet har sin opprinnelse i det tekniske begrepet for å digitalisere analoge lydsignal ved å gjøre periodiske målinger, eller samplinger, av signalet. Da de første digitale instrumentene som kunne ta opp og spille av korte lydopptak ble introdusert på slutten av 1970-tallet ble begrepet fort etablert for å betegne funksjonen med å gjøre lydopptak med disse. Dette ga opphavet til begrepet sampler for instrumenter med slik funksjonalitet, og begrepet sample for den lyden som ble lagret digitalt.
Sampling har også blitt brukt retrospektivt som begrep for analoge teknikker for å bruke lydopptak i nye musikalske kontekster, både i form av instrumenter som Mellotron og Singing Keyboard, og musikalske praksiser som konkret musikk, Grammophonmusik og turntablism.
I musikk
Bruken av sampling ble utbredt innen popmusikken fra 1980-tallet, med artister som Herbie Hancock, Peter Gabriel og Kate Bush som gjerne tok opp samplene sine selv. For eksempel samplet Bush en blikkfløyte som hun brukte på låtene «Babooshka» og «Army Dreamers» fra 1980. Innen hiphop tillot de nye digitale samplerne artister som Marley Marl og Public Enemy å videreføre og utvikle praksisene med å gjenbruke musikalske utdrag som tidligere ble utført av DJer ved hjelp av platespillere. I Public Enemys «Fight the power» var for eksempel James Browns «Funky drummer», The Dramatics’ «Whatcha see is whatcha get” og over 20 andre låter samplet. Nyere eksempler er Madonnas «Hung up» (2005) som samplet ABBAs «Gimme! Gimme! Gimme! (A man after midnight)» (1979), Elton John og Britney Spears’ «Hold me closer» (2022) som bl.a. samplet Johns egen «Tiny dancer» (1971) og Nicki Minaj, Ice Spice og Aquas «Barbie world» (2023) som samplet Aquas «Barbie girl» (1997).
I Norge var musikeren og produsenten Kjetil Bjerkestrand tidlig ute med å bruke sampling på innspillinger med band som a-ha, Dance with a stranger og Stage Dolls. Band som Tomboy var også tidlig ute med å anvende sampling i sin musikk.
Sampleren som instrument
Flere før-digitale instrumenter kan regnes som forløpere for de digitale samplerne som ble lansert på 1970- og 80-tallet. Felles for disse instrumentene var at de kunne spille av korte lydopptak som var lagret på et analogt medium i instrumentet. En av de tidligste eksemplene på dette var Singing Keyboard (1936) som kunne spille av elektro-optiske lydopptak gjort på korte biter av 35 mm film fra et klaviatur. Ved forskningsgruppen Groupe de recherche musicales (GRM) i Paris utviklet de på 1950-tallet flere instrumenter basert på magnetbånd som både kunne ta opp, redigere og spille av lyd på ulike måter. Det som ligger nærmest ettertidens digitale samplerne er Tolana Phonogène, som kunne spille av et enkelt lydklipp i tolv kromatiske transposisjoner fra et pianolignende klaviatur. Mer kjente instrumenter som også brukte magnetbånd for å kunne spille av korte lydopptak fra et klaviatur, men som ikke tillot innspilling og/eller manipulering var Chamberlin og Mellotron.
Sampling ble utbredt på 1980-tallet da digitale musikkinstrument og arbeidsstasjoner som kunne ta opp og spille av lydopptak digitalt fikk et kommersielt gjennombrudd. Eksempler på tidlige samplere er Fairlight CMI, Roland S-50 og AKAI S1000. Mange digitale samplere kom også med sett av ferdige samples fra produsenten som gjerne hadde et lett gjenkjennelig preg. I dag kommer sampler-instrument ofte i form av programvare som enten er integrert i eller tilleggsmoduler til digitale audio-arbeidsstasjoner (DAW).
Samplebibliotek
For digitale samplere er tilgangen til samples viktig for hvordan instrumentet kan spilles på og låte. Kjøp, salg og deling av samples har i tiden fra de første samplerne blitt utbredt. Samplene har ofte blitt samlet i samplebibliotek eller pakker, gjerne med noen fellestrekk knyttet til lydkilder eller bruksområde. Mens de tidligste samplerne brukte fysiske lagringsmedier som disketter eller CD-ROM, er mange nyere tjenester basert på internett. I dag finnes det både plattformer for gratis deling av samples og kommersielle tjenester som enten lar brukere laste ned bibliotek mot betaling eller tilbyr tilgang til en større samling samplingbibliotek mot abonnement.
Rettighetsspørsmål
Det at man i sampling ofte bruker tidligere innspilt musikk som utgangspunkt har gjort at spørsmål om opphavsrett og originalitet har blitt aktualisert. Dette har medført at de fleste vestlige land i dag har lovverk som regulerer bruken av andres samples i egen musikk, der man må få tillatelse fra rettighetshavere og der rettighetshavere tilkjennes et vederlag.
Litteratur
Harkins, Paul (2019). Digital Sampling. The Design and Use of Music Technologies. New York: Routledge.
«Sampling» (2006). I Holmes, Thom (red.), The Routledge Guide to Music Technology, New York: Routledge, s.269.
Roads, Curtis (1996). The Computer Music Tutorial, Cambridge, MA: MIT Press, s.117.
Davies, Hugh (1996). «A History of Sampling». I Organised Sound, 1 (1), s.3-11.
