Bokhandel, firma som driver detaljsalg av bøker (sortimentsbokhandel). Som regel besørger forlagene produksjonen av bøkene, og bokhandelen omsetter det ferdige produktet til publikum. I tillegg til bøker selger en bokhandel gjerne papirvarer, kontormateriell, fotoutstyr m.m.
Bokhandelens organisasjon følger i hovedsaken to systemer: det tyske og det fransk-engelske. Ifølge det tyske systemet leverer forleggeren i kommisjon til sortimentsbokhandlene, og avregningen finner sted på en fastsatt dag. Etter det fransk-engelske systemet, som foruten i Norge benyttes bl.a. i USA, leveres bøkene i fast regning og med kortere betalingsfrist, men med returrett, i Norge riktignok bare på skolebøker.
Bokhandelen i Norge
Bokhandelens bransjeorganisasjon er Den norske Bokhandlerforening, som 2003 hadde 593 medlemsbedrifter, fordelt på 278 hovedbutikker, 292 filialer, 17 lærebokfilialer og 6 andre. Bokhandelen i Norge er desentralisert. Nær 90 % av befolkningen bor innenfor en reiseavstand på 45 minutter fra nærmeste bokhandel, regnet med offentlig transportmiddel. Rundt 40 % av bokhandlene er lokalisert på steder med under 5000 innbyggere. Sortimentet i bokhandlene består dels av bøker, som gjennomsnittlig representerer ca. 64 % av omsetningen, dels av andre, avgiftspliktige varer som papir og kontormateriell, men også tilleggsvarer som leketøy, formingsmateriell og fotoutstyr. Mange av bokhandlene arbeider på steder der salget av bøker ikke ville gi et tilstrekkelig næringsgrunnlag. Det er en viktig årsak til at så mange bokhandler fører andre varer enn bøker. Bokhandelens viktigste kunder er private forbrukere og det offentlige, der særlig salget til skoler og undervisning betyr mye.
I løpet av siste halvdel av 1990-årene skjedde store endringer i bokomsetningen i Norge. Det ble etablert flere store nettbokhandler med mulighet til å kjøpe bøker på Internett, og forlagene Aschehoug og Gyldendal gikk sterkt inn på eiersiden i den ordinære bokhandel. Siden 1990-årene har flertallet av bokhandler i Norge tilhørt kjeder, enten frivillige som Libris og Interbok eller heleide filialkjeder som Ark (eid av Gyldendal ASA), Norli Gruppen (eid av Aschehoug og familien Lauritzen, Drammen) og Notabene. Størst bokomsetning 2002 hadde Bok- og Kontorkjedene Norge AS (BKN) med underkjedene Interbok og Libris, fulgt av Norli, Ark og Unipa-kjeden, som består av butikker rettet inn mot universitet og høyskoler.
Bransjeavtalen
Siden 1962 har medlemmene i Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening hatt en tidsbegrenset og oppsigelig bransjeavtale som fastsetter regler for bokomsetningen i Norge; den avløste de tidligere samhandelsreglene i bokbransjen. Som et unntak fra konkurranseloven må avtalen få særskilt godkjenning av myndighetene. Bransjeavtalens bestemmelser har vært endret en rekke ganger, og mange av de tidligere innskrenkningene for bokomsetning er i dag fjernet. Avtalen har i perioder vært under press fra politikere og prismyndigheter, men både blant bokhandlere og forleggere har den hatt bred støtte; her har man ment at den sikrer bredden både i bokutgivelser og bokomsetning på nasjonalt nivå.
Bransjeavtalen som ble forhandlet frem i 1998 og gjort gjeldende fra 1. april 1999 og ut året 2004, har fått forlenget sin gyldighet til 1. april 2005. Ifølge denne avtalen kunne forlagene stadig fastsette samme utsalgspris over hele landet for alle typer bøker, men bare i utgivelsesåret samt det påfølgende kalenderår. Myndighetenes godtakelse av ordningen med fast pris har vært kulturpolitisk begrunnet. Både hensynet til forfatterne, forlagene, bokhandlene og forbrukerne har telt med i vurderingen. Avtalen fra 1999 sikret bokhandlene fortsatt enerett til å omsette skolebøker, lærebøker og fagbøker. Men skjønnlitteratur, sakprosa, billigbøker og verker kunne heretter selges gjennom andre forhandlere, som dagligvarekjeder, bensinstasjoner m.m. For disse bokgruppene skulle all innkjøpsrabatt avtales mellom hver enkelt bokhandel eller bokhandelkjede og forlagene.
Forhandlingene om ny bransjeavtale 2003–04 ble imidlertid svært vanskelige. Da de endte i brudd, ble det fra regjeringens side stilt krav om at en ny avtale måtte sikre fri prissetting av skolebøker og lærebøker, bortfall av bokhandlenes enerett på omsetningen av slike bøker, og rett til å gi rabatt på nye bøker i alle salgskanaler, ikke bare i bokklubber. Etter å ha gjenopptatt forhandlingene kom partene i november 2004 til enighet om en bransjeavtale som innfridde disse kravene. Fra 2005 vil fastprisperioden på ny skjønnlitteratur, sakprosa og faglitteratur innskrenkes til utgivelsesåret samt de 4 neste måneder, men med generell mulighet til å gi 12,5 % kunderabatt. Det vil fortsatt bli særskilt innkjøpsrabatt og valg av bokabonnement for hver bokhandel eller kjede. For skolebøker og lærebøkers vedkommende trer avtalen først i kraft i 2006.
Omsetning
Bokhandelen står for ca. 60 % av den samlede bokomsetningen i Norge, inkludert importerte bøker. Bokklubbene står for ca. 24 %, annen detaljhandel (kiosk o.l.) for ca. 8 %, biblioteksentralen for 1–2 %, mens direkte salg fra forlag via postordre eller agent utgjør ca. 6 %. Samlet bokomsetning i Norge i 2002 ble beregnet til 5,05 mrd. kroner, av dette utgjør importerte bøker ca. 8 %.
Organisasjoner, utdanning, informasjon
Bokhandlenes bransjeorganisasjon er Den norske Bokhandlerforening, som ble grunnlagt 1851. Norsk Bokhandler-Medhjelper Forening ble stiftet 1886 og organiserte de ansatte i bokhandelen. Foreningen skiftet 1985 navn til Norske Bok- og Papiransattes Forbund. Forbundet ble innlemmet som forening i Handel og Kontor i Norge i 1987 og oppløst i 1993.
I samarbeid med Den norske Bokhandlerforening opprettet forbundet i 1915 en bokhandlerskole som ledd i utdannelsen i faget. Skolen drives nå under navnet Fagskolen for Bok og Papir med støtte fra staten, Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Som den første bransje i detaljhandelen fikk bokhandelen i 1979 et eget høyskolestudium, studiet i bokbransjefag ved Høgskolen i Telemark. Studiet gav høyere utdanning til medarbeidere i bokhandelen, men ble nedlagt i 2002.
Den norske Bokhandlerforening begynte i 1879 utgivelsen av bladet Norsk Bokhandlertidende. Bladet, som i 1977 skiftet navn til Bok og samfunn, utkommer hver 14. dag. Redaktør (2004) er Berit Røhne. Sammen med Den norske Forleggerforening utgir også Den norske Bokhandlerforening hver høst katalogen Årets bøker («Julekatalogen») med oversikt og omtale av de fleste av årets bøker.
Historikk
bokhandel (Historikk) (tysk tresnitt, 1700) (bilde)
Allerede i oldtiden var bokhandler kjent. I slutten av 500-tallet f.Kr. blomstret bokhandlene i Hellas og fant derfra veien til de greske kolonier. Fra Hellas bredte gresk kultur seg til Romerriket, hvor bøkenes utbredelse ble lettet gjennom de tallrike embetsmenns brevbud, som samtidig var en slags kommisjonærer for bokhandlene. Mangfoldiggjørelse av skriftlige arbeider skjedde i oldtiden ofte på den måte at forfatteren eller bokhandleren lot slaver ta kopier av de verkene man ønsket mangfoldiggjort. Bokrullene ble så brakt til torgs, hvor de ble ropt ut, eller man stilte dem frem på gatene til beskuelse.
I middelalderen fortsatte kirken og geistligheten arbeidet med litteraturen. I klostrene begynte munkene å beskjeftige seg med avskrivningsarbeid, og ved bytte av håndskrifter skapte de en rik vekselvirkning. Istedenfor papyrus begynte man å benytte pergament ved avskrivningen. Etter hvert tok handelen med håndskrifter seg opp igjen, og de store byer, særlig universitetsbyene, fikk sine håndskriftfabrikker.
Boktrykkerkunsten innvarslet en helt ny tid for bokhandelen. Men det varte lenge før de trykte bøker fortrengte de håndskrevne. Med de trykte bøkers fremkomst fulgte større salg, og overgangen fra pergament til papir gjorde bøkene billigere. Kolportasjehandel med bøker ble drevet ved kirke- og markedsfester og ved de store årlige messer. Tyskland ble tidlig foregangslandet og Leipzig midtpunktet for hele Nord-Europas bokhandel.
Norge
De første kjente tilløp til yrkesmessig bokomsetning i Norge er fra 1500-tallet og var bokbindere som holdt et lite lager til salg, eller omreisende «bokførere» som falbød sine varer på handelsplasser. Den eldste som er nevnt i våre kilder, er Casper Bokbinder i Trondheim i 1533 og Henrik Bokfører i Bergen, hvis død 1560 er nevnt av Absalon Pederssøn Beyer. Etter at boktrykkerkunsten hadde vunnet innpass i landet (1643), fikk man i boktrykkeriene et nytt organ for bokomsetningen. Vår første bokhandler i litt større stil var Hans Hoff, som virket i Oslo fra 1650-årene til sin død 1686. Han drev bokbinderi, forlag, sortimentsbokhandel, papirhandel, en tid også eget trykkeri. Den eldste bokhandel som ennå er i drift i Norge, ble grunnlagt i Bergen 1771 av Holger Enevoldsen og ble fra 1819 overtatt av Frands Dekke Beyer. Universitetets opprettelse, atskillelsen fra Danmark, det nyvakte nasjonale liv gav norsk bokhandel nye muligheter, som naturlig nok ble sterkest knyttet til hovedstaden. Her fremstod etter hvert flere firmaer, bl.a. 1829 J. W. Cappelen, 1843 N. W. Damm, 1852 J. Dybwad og 1875 Grøndahl & Søn (trykkeri fra 1812). Utenfor Christiania åpnet J. Preutz bokhandel i Larvik i 1838, C. Z. Amnéus startet på Røros i 1839 og H. Joh. Dyring begynte i Porsgrunn i 1842.
Ved midten av 1800-tallet hadde det oppstått en fagmessig utdannet norsk bokhandlerstand. Dens representanter i Oslo grunnla 1851 Den norske Bokhandlerforening, som fikk tilslutning fra bokhandlere over hele landet. Innen Den norske Bokhandlerforenings ramme ble 1888 stiftet Norsk Provins-Bokhandler-Forening, som opphørte 1975, og 1895 Den norske Forleggerforening, som 1956 ble skilt ut som selvstendig organisasjon.
