Strigolaktoner er et nytt navn på listen med plantehormoner, og som hemmer greining eller busking av skudd hos planter. For ris og andre kornslag, unntatt mais, kalles det busking (tillering), det vil si mange strå som skyter opp fra et frø. De ble oppdaget i 2008 i studiet av greiningsmutanter av petunia, erter, ris og vårskrinneblom. Man fant at ramosus-mutanter med økt greining mangler et enzym (dioksygenase) som kløyver beta-karoten, og strigolaktoner er terpenoider laget fra karotenoider. Podingsforsøk mellom mutanter og villtyper viser at strigolaktoner produseres i både skudd og røtter. Strigolaktoner laget i røttene fraktes med transpirasjonsstrømmen til skuddet hvor dannelsen av sideskudd hemmes. Planter tilpasser seg endringer i vekstmiljøet. Greining av skuddet gir optimal plassering av bladene som fanger opp sollys, og greiningsmønsteret gir planter, trær og busker en karakteristisk struktur og arkitektur. Både auxin og cytokinin er to grupper plantehormoner som har vært lenge kjent for å kunne påvirke greining og apikal dominans. Apikal dominans vil si at toppskuddet hemmer vekst av akselknopper lenger ned på planten. Akselknopper i hvile sitter i hjørnet mellom stengel og bladstilk, men fjernes skuddspissen starter veksten av akselknopper og sideskuddene bryter fram, en vanlig brukt metode for å klippe og forme blomsterplanter, trær og busker. Tidligere trodde man at auxin fra toppskuddet polart transportert nedover i planten hemmet vekst av sideskudd. Begrunnelsen er at hvis man etter å ha kuttet av toppskuddet på en plante erstatter det med en agarblokk med auxin så blir hemmingen av sideskudd gjenopprettet. Det er egentlig underlig at auxin som gir vekst skal hemme skuddvekst, selv om assymmetri i konsentrasjon auxin gir motsatt effekt i skudd og røtter ved gravitropisme. Dessuten kan også auxin noen ganger bli transportert oppover i planten, hvor hormonet deltar i dannelsen og plassering av bladanlegg (fyllotaksis). Cytokininer stimulerer celledeling og fremmer skuddvekst, kjent bl.a. fra heksekoster, og en del av teorien for greining er at cytokinin fra røttene blir transportert opp i skuddet. Det er mangler ved teorien, inntil oppdagelsen av at strigolaktoner.
Striglolaktoner stimulerer også spiring av frø fra parasittplanten hekseugras (Striga) og Orobanche, som lever som på røttene til andre planter, og førstnevnte har gitt navn på hormonet. Strigolaktoner skilt ut av planterøttene virker også som signal i etablering av symbiose mellom arbuskulær mykorrhizasopp og røttene, noe som gir økt opptak av mineralnæring og vann fra jorda. Mangel på nitrogen og fosfor i plantene gir økt utskillelse av strigolakton, og strigolaktoner gir økt greining av spirende sopphyfer.
Lys kan endre greiningsmønster på planter, styrt av forholdet mellom rødt og mørkerødt lys i vegetasjonsskygge eller ved refleksjon av lys i en tett plantebestand. For solplanter i som vokser i vegetasjonsskygge flyttes ressurser til vekst av skuddaksen., på bekostning av sideskudd. Når skuddmeristemet i blomsterplanter omdannes til et blomstermeristem endres greiningsmønsteret, det samvirke mellom florigen, et protein av typen blomstringslokus T (FT-protein). Det arbeides med å lage blomsterplanter medøkt greining uten å endre vegetativ vekst og blomstring. Naturlige strigolaktoner er 5-deoksystrigol, strigol og sorgolakton
Strigolakton har kjemiske likheter med karrikin, et bioaktivt stoff i røyk som kan gi økt spiring av frø etter skogbrann.
