Versj. 10
Denne versjonen ble publisert av Gunn Hild Lem 27. november 2014. Artikkelen endret 178 tegn fra forrige versjon.

Lesja, kommune i Oppland fylke, øverst i Gudbrandsdalen. Nåværende Dovre kommune og prestegjeld var fram til 1863 en del av Lesja herred og prestegjeld, men ble utskilt fra Lesja fra dette året. I nordvest og nord er kommunegrensen også fylkesgrense mot Møre og Romsdal og en kort strekning mot Sør-Trøndelag. Lesja ligger på begge sider av dalføret som dannes av det 10 km lange Lesjaskogsvatnet (611 moh.), Gudbrandsdalslågen som går mot øst og Rauma mot vest. Lågen faller 100 meter på de 30 km som ligger innen Lesja. Raumas løp er kortere og brattere. Lesjaskogsvatnet var to vann som ved oppdemming for Lesjaverket ble gjort sammenhengende. I hovedbygda lå det 10 km2 store Lesjavatnet som ble tappet ut omkring 1860 for å vinne inn dyrkingsjord; brukes nå som eng og beite. I fjellene i nord ligger Aursjøen og Gautsjøen, hovedmagasin for Aura-anlegget.

Berggrunnen er hovedsakelig gneis, de høyeste områdene i nordøst ligger i det samme sparagmittområdet som Snøhetta. Kommunens høyeste punkt er Svånåtindan (2209 moh.) som ligger i Dovrefjell nasjonalpark. Hoveddalføret med Gudbrandsdalslågen består hovedsakelig av terrasser etter bredemte sjøer fra avslutningen av siste istid. Jorden her er sandholdig, og nedbøren er etter norske forhold svært liten. Ved skjermer på åkrene søkte man tidligere å hindre at snøen blåste bort, slik at jorden kunne få mest mulig fuktighet. Dette er nå erstattet av moderne vatningsanlegg. På sørsiden av hoveddalføret ligger fjellområdet Reinheimen (vernet som nasjonalpark i 2006) med høyeste punkt Gråhø 2014 m.

Folketallet i Lesja har vært synkende siden 1950 og var 2005 på 2184, 31 % lavere enn 1950, og 8 % lavere enn i 1995. Det meste av bosetningen finnes på nordsiden av hoveddalføret med en større konsentrasjon i administrasjonssenteret Lesja. Kommunen har ingen tettsteder.

Som i andre fjellbygder er jordbruket dominert av husdyrhold og fôrproduksjon. Skogen er sentvoksende, men gir grunnlag for en viss avvirkning (furu og litt fjellbjørk). Landbruket gir grunnlag for noe industri, bl.a. ysteri og sagbruk, trevare- og møbelindustri. Turistnæringen har voksende betydning. Bjorli har vokst frem som et viktig vintersportssted, med hoteller og alpinanlegg. Lesja dekker en stor del av tjenestebehovet for nabokommunen Dovre, hvor for øvrig ca. 12 % av de yrkesaktive har arbeid.

E 136 går gjennom hoveddalføret parallelt med Raumabanen, med mange turistanlegg langs veien.

Lesja svarer til sognene Lesja og Lesjaskog i Lesja prestegjeld, Nord-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme, tilhører Lesja og Dovre lensmannsdistrikt i Gudbrandsdal politidistrikt og hører inn under Nord-Gudbrandsdal domssogn.

Den viktigste naturlige attraksjonen er de store, til dels uberørte fjellområdene med en betydelig villreinstamme. Lesja kirke er en korskirke av tømmer fra 1749 med rikt utskåret inventar, spesielt er altertavlen kjent, av den kjente bygdekunstneren Jakob Klukstad (1700–73) som opprinnelig var fra Lom, men som slo seg ned i Lesja. Ved Lesjaverk sees rester av jernverket som 1652–1812 drev jernmalmutvinning nord for Lesjaskogsvatnet.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en blå skjoldfot med spiss oppover mot en sølv bakgrunn; illuderer Lesja kirke i profil.

Navnet kommer av norrønt Lesjar, kanskje sammenheng med angelsaksisk læ´s, 'beite'.