Usbekistan, (etter folkegruppen usbeker), republikk i Sentral-Asia, grenser til Kasakhstan i vest og nord, Kirgisistan i øst, Tadsjikistan i øst og sørøst, Afghanistan i sør og til Turkmenistan i sørvest. Omfatter også sørlige del av Aralsjøen. Vest og sør for Aralsjøen ligger den autonome republikken Karakalpakia.
Store deler av Usbekistan er mer eller mindre ubeboelig, og bosetningen og det økonomiske liv er i stor grad konsentrert til den østligste delen. Usbekerne snakker et tyrkisk språk. Jakt og nomadisk gjeterdrift har vært deres tradisjonelle levevei. De gamle karavanerutene mellom Europa og Kina (blant annet Silkeveien) gikk gjennom Usbekistan, og innenfor landets grenser ligger mange gamle byer med lange handelstradisjoner, som Bukhara, Khiva, Samarkand og Tasjkent.
Landet ble invadert av mongolene på 1200-tallet, og ble en del av Gylne horde. Russerne begynte å trenge inn i området i siste del av 1800-tallet, og Usbekistan kom under russisk herredømme da Khiva og Bukhara ble protektorater, og de øvrige usbekiske områdene innlemmet i russisk Turkestan. Fra 1924 hadde Usbekistan status som unionsrepublikk i Sovjetunionen. Landet ble uavhengig ved Sovjetunionens oppløsning 1991. Som selvstendig stat har Usbekistan vært under et strengt autoritært styre, ledet av president Islam Karimov.
