Lucius Septimius Severus var romersk keiser fra 193 til 211 og grunnla severernes dynasti. Han kom fra den libyfønikiske byen Leptis Magna og selv om han ikke var den første keiseren som ikke var fra Italia, var han den første som ikke kom fra en italiensk slekt. Han kom til makten etter tumultene som etterfulgte drapet på Commodus, idet han i tur og orden nedkjempet Didius Julianus, Pescennius Niger, og Cladius Albinus.
Severus viste seg som en energisk administrator og feltherre, med vellykkede felttog både i Mesopotamia og Britannia. Han brukte mye tid på organiseringen av provinsene og bidro til å bedre forholdene mange steder, i det han også ga utvidede rettigheter, herunder borgerrett, til mange byer og mennesker. Slikt sett la han grunnlaget for sønnen Caracallas store borgerrettsedikt kjent som Constitutio Antoniniana.
Severus var gift med Julia Domna, datter av en syrisk Baal-prest, og sammen fikk de sønnene Caracalla og Geta som etterfulgte ham da han døde under forberedelsene til et felttog mot kaledonerne nord i Britannia.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Antikke kilder
- Septimius Severus-biografien i Historia Augusta (Finnes på dansk som Romerske kejsere ved Torben Damsholt, 2011)
- Dio Cassius Romersk historie, bok 75-77
- Herodianos Romerrikets historie, bok 3
Moderne faglitteratur
- Birley, Anthony R. Septimius Severus: the African emperor, Rev. ed., 1988, isbn 0-300-04467-4, Finn boken
- Swain, S., Harrison, S. og Elsner, J. (redatører) Severan Culture, Cambridge 2007, ISBN 978-0-521-85982-0
