Belizes historie

De tidligste bosettingene vi kjenner i Belize er fra 9000–2000 fvt. De første bosetterne var nomadiske jeger- og samlerkulturer. Arkeologiske funn viser jakt på mastodonter (mammut americanum) og hjort. Rundt år 2000 fvt. ble det vanlig å dyrke korn, bønner, squash og kassava. Små landsbyer ble etablert og ble en del av mayakulturen.

Cuello i det nordlige Belize var en av de viktige byene. Den var bebodd fra rundt 1200 fvt. og er en av de eldste kjente mayabosetningene. En senere bosetning ved kysten var Cerros. Dette var et religiøst og handelsmessig senter fra rundt 400 fvt. Cahal Pech ble etablert i år 1000 fvt. og ligger nær dagens San Ignacio.

Belize var fullt integrert i mayasivilisasjonen som etter hvert vokste fram. Mayaene utviklet hieroglyfisk skrift, avansert astronomi, kalender og et komplekst system av rivaliserende bystater. Mayaene i Belize hadde aldri ett dominerende kongedømme slik som Tikal i Guatemala eller Calakmul i Mexico, men de hadde flere mellomstore bystater (Caracol, Lamanai, Altun Ha).

Caracol ble opprettet i år 300 fvt., og hadde opptil 100 000 innbyggere. Byen var en mektig militærmakt i klassisk tid og rivaliserte med Tikal. Lamanai ble etablert i år 400 fvt. og sammen med områder som Xunantunich og Altun Ha ble dette seremonielle og handelsmessige sentre.

Spanjoler utforsket kysten i 1531, men møtte sterk motstand fra mayabefolkningen. Samtidig bestod området stort sett av ugjennomtrengelig jungel, og spanjolene mistet den umiddelbare interessen for dette området.

Fra 1638 slo engelske og skotske nybyggere seg ned. Disse var ofte såkalte baymen eller buccaneers som i tillegg til å drive hogst også engasjerte seg i piratvirksomhet. I begynnelsen var det eksport av blåtre-tømmer som var fundamentet for etableringen. Etter hvert ble det også stort fokus på mahogni. Slaver fra Jamaica ble brukt til hogst og utførsel av tømmer.

Etter hvert prøvde spanjoler forgjeves å drive britene ut med makt. Etter mange stridigheter, først med Spania og senere med Mexico og Guatemala, annekterte britene området og proklamerte det som kolonien Britisk Honduras i 1862 og som kronkoloni i 1871. Britisk Honduras var underordnet Jamaica til 1884.

Guatemalas krav på Belize og britenes ønske om å opprettholde sin siste koloni i området ledet til en avtale om at Storbritannia skulle bygge en vei mellom Belize by og Guatemala by. Britene frasa seg imidlertid ansvaret for denne avtalen i 1867. Guatemala betraktet dette kontraktbruddet for å være i strid med forutsetningene for å akseptere britenes kontroll over Belize.

Guatemala har flere ganger siden gjentatt sitt krav om veiutbyggingen, og foreslo i 1936 at Storbritannia skulle avstå den sørligste delen, som ville utvide Guatemalas kontinentalsokkel på Atlanterhavskysten hvor det er påvist oljeforekomster. Etter 1945 betraktet Guatemala Belize som en av sine provinser, og etter 1954 opptrådte hæren i Guatemala til stadighet provokativt langs grensen.

I 1991 oppnådde Belize anerkjennelse fra Guatemala. Forut for dette hadde Guatemala i 1986 gjenopptatt diplomatiske forbindelser med Storbritannia og godtatt Belizes medlemskap i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) i 1990. Likevel ble kravet om Belize gjentatt av Guatemala så sent som i 1994.

Belize fikk indre selvstyre i 1964 og navnet Britisk Honduras ble avskaffet i 1973. Veteranpolitikeren George Price og hans People's United Party (PUP) førte en sosialdemokratisk politikk i årene 1964–1984. Belize ble en del av Caribbean Community (CARICOM) i 1974, og i 1984 ble det formelt med på universitetssatsingen University of the West Indies, et tverrnasjonalt universitetssystem med baser på flere av de karibiske øyene.

21. september 1981 fikk Belize sin uavhengighet, men forble en del av Det britiske samveldet og blir forsvart av den britiske hæren. Den sentrum-liberale Manuel Esquivel og hans United Democratic Party (UDP) styrte Belize i perioden 1984–1989 og igjen fra 1994 etter en regjeringsperiode i 1989–1994 med George Price som statsminister. PUPs sosialdemokratiske profil var ikke kjennetegnende for Prices siste periode. Utenlandske investeringer i plantasjedrift og turisme økte, og Price var eksponent for en liberal markedsøkonomi.

Esquivel kom tilbake og formet en UDP-regjering i perioden 1994–1998. PUP kom tilbake til makten etter store valgseirer i 1998 og 2003, nå med Said Musa som statsminister, på et program for skattekutt og styrking av de innfødtes rettigheter. Musa hadde en rekke statsrådsposter siden 1970-årene, og hadde en nøkkelrolle i uavhengighetsprosessen.

Etter år 2000 har Belize opplevd både store fremskritt og vedvarende utfordringer. Utfordringene er ofte relatert til geopolitikk, mens fremskrittene er relatert til det store engasjementet som har eksistert for å verne naturen. Rundt årtusenskiftet ble Belize påført store ødeleggelser under orkanene Keith og Iris. Økonomien viste gode tegn til utvikling, med turistnæringen som viktigste vekstfaktor. Men dette har også skjerpet vekst/vernkonflikten, sentrert om motstanden mot omfattende vannkraftutbygging i et av Mellom-Amerikas største uberørte jungelområder, med forekomster av en rekke truede dyrearter.

Allerede i 1996 fikk Belize Barrier Reef UNESCOs verdensarvstatus. I 2012 stanset myndighetene nye oljelisenser offshore for å beskytte havmiljøet. I 2018 ble all oljeleting til havs forbudt. Mellom 2018 og 2021 ble Belize Maya Forest Corridor etablert, en sammenhengende skogkorridor som beskytter leveområdene til blant annet jaguarer og et mangfold av flora og fauna.

I 2021 ble Belize Barrier Reef fjernet fra UNESCOs liste over truede verdensarvsteder som følge av styrket vern. Belize inngikk da en såkalt «Blue Bond»-avtale som omgjorde statsgjeld til investeringer i naturvern og sikret at 30 prosent av havområdene ble fredet. Belize har også satset på bærekraftig turisme og mottok i 2024 internasjonal anerkjennelse for miljøfokusert turisme. Samtidig er Belize svært sårbart for klimaendringer, havnivåstigning og avskoging, som truer både naturressurser og bosetninger.

Politisk har Belize vært gjennom både utfordringer og fremskritt. Det ble gjennomført fredelige maktovertakelser, blant annet ved valget i 2020 da People’s United Party vant og Johnny Briceño ble statsminister. I parlamentsvalget i mars 2025 vant People’s United Party (PUP) igjen under statsminister Johnny Briceño. Under Briceño har den multidimensjonale fattigdommen, et mål som dekker helse, utdannelse, jobbforhold og levestandard, gått betraktelig ned. Grensen til Guatemala er imidlertid fortsatt et stridsspørsmål.

I 2002 gjorde Belize og Guatemala store fremskritt for å avslutte sin årelange grensestrid, med Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) som megler. Grensetvisten med Guatemala ble i 2019 besluttet sendt til Den internasjonale domstolen (ICJ).

Siden 1990-årene har landet vært en viktig transittkorridor for kokain fra Sør-Amerika til USA, noe som har ført til økt vold og gjengkriminalitet, særlig i Belize City. Dette vedvarte gjennom 2010-årene, forsterket av korrupsjon og svake institusjoner. Den globale finanskrisen i 2008–2009 og koronapandemien i 2020 rammet turismen hardt og førte til et økonomisk tilbakeslag for hele landet. I 2024 ble det erklært unntakstilstand i deler av landet for å bekjempe gjengrelatert vold.

• Belize
• Belizes geografi
• Belizes politiske system
• Dyreliv i Belize
• Planteliv i Belize