Burundi

Burundi ligger på det afrikanske høyplatået og er en del av Riftdalen. I sør grenser landet mot Afrikas lengste og dypeste innsjø, Tanganyikasjøen. Som nabolandet Rwanda består Burundi av åser og fjell, med et flatere parti ned mot Tanganyikasjøen og Ruzizi-elven, som er grenseelv mot Den demokratiske republikken Kongo.

Det høyeste fjellet i Burundi er Mount Heha (2684 meter over havet). Landet har flere nasjonalparker, som i fredelige tider tiltrekker seg utenlandske turister. Fordi mye av landet ligger i høyden, er klimaet temperert, men mer tropisk ned mot Ruzizi og Tanganyika.

Burundi har en kort og en lang tørr årstid, og en lang og en kort regntid. Den første korte tørre perioden inntreffer ved årsskiftet, fra desember til januar, deretter følger en lang regntid fra februar til mai. Denne blir avbrutt av en lengre tørr periode i juni–august, før den korte regntiden i september–november.

• Les mer om Burundis geografi.

De to største folkegruppene i Burundi er hutu og tutsi. Hutuene utgjør i overkant av 80 prosent av befolkningen, hutuene om lag 15 prosent. Hutu og tutsi kalles ofte to forskjellige «etniske grupper», men snakker samme språk (rundi) og deler samme kultur. Tradisjonelt har forskjellen mellom gruppene ligget i eiendomsforhold. Hutuene dyrket tradisjonelt jorda, mens tutsiene var kvegdrivere. Rundi er sammen med fransk offisielt språk i Burundi.

Over 80 prosent av befolkningen er kristne (cirka 60 prosent katolikker). Protestantiske og evangeliske grupper har vokst de siste årene.

Etter mange år med uro har en del av befolkningen flyktet fra landet.

• Les mer om Burundis befolkning.

Burundi er en republikk der presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten velges for en periode på sju år, men kan bare gjenvelges én gang. Ved siden av presidenten ligger den øverste makten i parlamentet. Denne består av et senat, med representanter fra hver av Burundis 18 provinser, og en nasjonalforsamling.

Etter mange års borgerkrig fikk landet i 2005 en ny grunnlov som ble godkjent gjennom folkeavstemning. Denne nye grunnloven etablerer en maktfordeling mellom hutu- og tutsidominerte grupper, blant annet ved at presidenten og de to visepresidentene skal ha ulik etnisk opprinnelse. Nasjonalforsamlingen skal bestå av 60 prosent hutuer og 40 prosent tutsier, og minst 30 prosent av regjeringsmedlemmene må være kvinner. Ingen etnisk gruppe skal utgjøre mer enn 50 prosent av hæren.

Siden uavhengigheten i 1962 har landet opplevd lange perioder med autoritært styre og politisk uro. Myndighetene har blant annet gjentatte ganger blitt kritisert for brudd på menneskerettighetene av uavhengige observatører og menneskerettighetsorganisasjoner.

Burundi er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner. Landet er også medlem av Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon og Den Afrikanske Union.

• Les mer om Burundis politiske system og Burundis forsvar.

Burundi har lenge vært tett befolket, med fruktbare åser og gode fiskeressurser. Området var først bebodd av jegere og sankere, før jordbruket vokste fram i middelalderen. På 1600-tallet ble kongedømmet Urundi etablert, dominert av den kvegdrivende tutsi-eliten. Kongen bar tittelen mwami. Et lignende kongedømme oppsto i Rwanda.

På slutten av 1800-tallet ble Ruanda-Urundi en del av tysk Øst-Afrika, og etter første verdenskrig overtok Belgia kontrollen. Tutsi-eliten beholdt sentrale maktposisjoner. Da Burundi ble selvstendig i 1962, ble landet et konstitusjonelt monarki under kong Mwambutsa 4. Selv om makt skulle fordeles mellom tutsier og hutuer, var motsetningene sterke, og mange hutuer flyktet til Rwanda.

I 1965 ble en hutu-statsminister drept, noe som utløste kuppforsøk og harde represalier. Kongedømmet ble avviklet, og tutsi-eliten befestet makten. I 1972 ble opptil 200 000 hutuer drept, og mange flyktet. Vold og gjensidige massakrer preget landet fram til 1993 da hutu-partiet FRODEBU vant valget. Dette utløste ny vold og en borgerkrig, der rundt 300 000 mennesker ble drept.

I april 1994 ble Burundis president Cyprien Ntaryamira og Rwandas president Juvénal Habyarimana drept da flyet deres ble skutt ned over Kigali. Hendelsen utløste folkemordet i Rwanda, der om lag én million mennesker ble drept. Konflikten forverret også situasjonen i Burundi. Først i 2005 ble det inngått en maktdelingsavtale mellom hutu- og tutsi-dominerte grupper – etter en borgerkrig som hadde vart i tolv år og kostet rundt 200 000 mennesker livet.

• Les mer om Burundis historie.

Burundi er fortsatt et jordbruksland, sju av ti burundiere arbeider med matproduksjon. Mesteparten av maten produseres for å fø egen befolkning. Burundis viktigste eksportvare er kaffe, som står for halvparten av landets eksportinntekter og skipes ut med båt fra hovedstaden Bujumbura. Det dyrkes også te og bomull for eksport.

Både uro og landets beliggenhet har bidratt til at det har vokst fram lite industri i landet. Burundi har i mange år mottatt utviklingshjelp for å få budsjettet til å gå opp.

Det er antatt at landet kan sitte på en del mineralressurser. Det letes blant annet etter olje, nikkel og kobber, som er råvarer flere land i regionen har.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Burundi og mynt, mål og vekt i Burundi.

Mange med høyere utdanning ble drept under massakrene i 1972. De påfølgende årene med uro rammet utdanningssystemet hardt, og andelen analfabeter er fremdeles betydelig. Burundi har nærmere 50 høyere utdanningsinstitusjoner. Université du Burundi i den tidligere hovedstaden Bujumbura ble grunnlagt i 1964 og er det ledende universitetet i landet.

De største radio- og TV-kanalene i Burundi er eid eller kontrollert av staten. Til tross for at lovverket garanterer pressefrihet, er mediene ofte underlagt statlig kontroll og sensur. Mange journalister har flyktet fra landet.

Burundi har de siste årene forbedret sin digitale infrastruktur ved å investere i fiberoptiske nettverk som nå dekker alle landets 18 provinser. Bruken av sosiale medier har også vokst, men myndighetene har i perioder innført sensur og overvåkning.

I det gamle kongeriket Urundi hadde grupper med trommeslagere en seremoniell funksjon, blant annet ved innsettelsen av en mwami (konge). The Royal Drummers of Burundi, som er basert i USA, har i nyere tid gjort flere innspillinger og opptrådt over hele verden.

På 2000-tallet har poeten Ketty Nivyabandi (født i 1978) fått økt oppmerksomhet, og hennes dikt er blitt oversatt fra fransk til flere språk. I 2015 flyktet hun fra landet etter ha deltatt i protestene mot president Nkurunziza og er nå bosatt i Canada.

• Les mer om musikk i Burundi og skole og utdanning i Burundi.

• FN-sambandet om Burundi
• Utenriksdepartementets landside om Burundi
• BBCs landside om Burundi
• CIA World Factbook om Burundi