Cuiabá

Cuiabá er en av Brasils pionerbyer med en meget raskt økende befolkning (i perioden 1950–1970 over ti prosent årlig; 1980–1991 seks prosent årlig). Byen er sentrum i et større byområde som også inkluderer delstatens nest største by, Várzea Grande.

Viktige næringsveier er landbruk med storfeavl, dyrking av maniok, sukkerrør, mais, soyabønner og appelsiner, handel og energiproduksjon. En gassrørledning fra Santa Cruz i Bolivia til Cuiabá ble bygget rundt 2000, etterfulgt av flere elektriske og hydroelektriske varmekraftverk.

Cuiabá er et viktig kommunikasjonssenter og ligger mellom tre biomer: Pantanal, Amazonasregnskogen og Cerrado. Byen har betydelig turisme.

Cuiabá ble grunnlagt i 1719 av gull- og slavesøkende bandeirantes ('pionerer'), men gruvene viste seg snart å være mindre innbringende enn forventet. I 1818 fikk den bystatus, og i 1835 ble Cuiabá utpekt til hovedstad i den daværende provinsen Mato Grosso.

Byen opplevde nedgangstider før og under trippelalliansekrigen, men vokste raskt fra 1940-tallet. Infrastrukturen holdt ikke tritt med den raske befolkningsveksten, og på 1960-tallet ble det satt i gang en voldsom moderniserings- og industrialiseringsprosess. Bussmetrosystemet som ble etablert i 1974 er kjent som verdens førte transittsystem av sitt slag. I dag er det imidlertid overbelastet og privatbilismen stor.

Cuiabá Light Rail er en bane som blant annet skal forbinde Cuiabá med den internasjonale lufthavnen i Várzea Grande. Den var planlagt å åpne før VM i fotball i 2014, men var i 2024 enda ikke operativ.

• Brasils geografi
• Brasils befolkning
• Brasils historie
• Økonomi og næringsliv i Brasil