Feios kirke erstattet en stavkirke som ved besiktigelse i 1858 «blev befunden aldeles casabel». Den nye kirken ble trolig reist ved siden av den gamle på en liten utvidelse av kirkegården. Den ligger med vidt utsyn over mot Sognefjordens nordside.
Feios kirke er på mange måter en typisk representant for en alminnelig, mellomstor bygdekirke fra 1860–1880-årene. Den har likevel sin spesielle historie og er dessuten svært godt bevart.
Kirken ble i utgangspunktet tegnet av Kirkedepartementets konsulent Jacob Wilhelm Nordan. Han tegnet nesten 100 kirker og var kjent for å skape verdig kirkearkitektur med enkle midler, og dermed god økonomi. Kommunestyret sendte en mann med tegningene til kirkebyggeren Johannes Arnesen Øvsthus fra Hosanger på Osterøy, som på denne tiden også fikk egne tegninger godkjent for nye kirker. Han foreslo enkelte forandringer av både praktisk og økonomisk art: Rafthøyden kunne reduseres fra ti til ni alen. I stedet skulle himlingen løftes. Dette var utvilsomt billigere, og den løftede himlingen ville forhindre at kirkerommet virket nedtrykket. Han foreslo også en krummet alterring i stedet for tegningenes rette alterskranke tvers over koret som ville stenge for passasjen ut til sakristiet.
Begge forandringene ble godkjent ved den kongelige resolusjon, og slik ble kirken oppført med Øvsthus selv som byggmester. Han hadde med seg seks bygningsmenn fra hjembygda som i lange tider hadde forsynt Bergen med tømrere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.