Feios kirke er tegnet av arkitektene Jacob Wilhelm Nordan og Johannes Arnesen Øvsthus og stod ferdig i 1866.
Feios kirke er en typisk representant for mindre bygdekirker preget av sveitserstil og nygotikk og er med sitt opprinnelige utseende uvanlig godt bevart.
Feios kirke er en kirke i Vik kommune i Vestland. Kirken hører til Feios sokn i Bjørgvin bispedømme. Den forvaltes av Vik kyrkjelege fellesråd. Feios kirke er tegnet av arkitektene Jacob Wilhelm Nordan og Johannes Arnesen Øvsthus og stod ferdig i 1866. Den har vernestatus som «listeført (etter 1850)».
Den opprinnelige bemalingen på konstruksjoner og inventar har fått en freidig kontrast i fargene fra 1966 på benkene og i himlingene.
Altertavlen fra 1882 har et av landets vanligste motiver; kopiert av den flittige Christen Brun etter Otto von Mengelbergs Getsemane-bilde i Grimstad kirke.
Feios kirke erstattet en stavkirke som ved besiktigelse i 1858 «blev befunden aldeles casabel». Den nye kirken ble trolig reist ved siden av den gamle på en liten utvidelse av kirkegården. Den ligger med vidt utsyn over mot Sognefjordens nordside.
Feios kirke er på mange måter en typisk representant for en alminnelig, mellomstor bygdekirke fra 1860–1880-årene. Den har likevel sin spesielle historie og er dessuten svært godt bevart.
Kirken ble i utgangspunktet tegnet av Kirkedepartementets konsulent Jacob Wilhelm Nordan. Han tegnet nesten 100 kirker og var kjent for å skape verdig kirkearkitektur med enkle midler, og dermed god økonomi. Kommunestyret sendte en mann med tegningene til kirkebyggeren Johannes Arnesen Øvsthus fra Hosanger på Osterøy, som på denne tiden også fikk egne tegninger godkjent for nye kirker. Han foreslo enkelte forandringer av både praktisk og økonomisk art: Rafthøyden kunne reduseres fra ti til ni alen. I stedet skulle himlingen løftes. Dette var utvilsomt billigere, og den løftede himlingen ville forhindre at kirkerommet virket nedtrykket. Han foreslo også en krummet alterring i stedet for tegningenes rette alterskranke tvers over koret som ville stenge for passasjen ut til sakristiet.
Begge forandringene ble godkjent ved den kongelige resolusjon, og slik ble kirken oppført med Øvsthus selv som byggmester. Han hadde med seg seks bygningsmenn fra hjembygda som i lange tider hadde forsynt Bergen med tømrere.
Orgelet fra 1913 har i likhet med galleriet sin opprinnelige bemaling og passer godt inn.
Til tross for den løftede himlingen, beholdt man enkelt og greit dragerne tvers over rommet, som Nordan hadde tenkt skulle bære en horisontal himling. Rommet står nesten uforandret siden byggingen. De meget enkle, opprinnelige benkene ble skiftet ut i 1966. De nye ble laget etter tegninger av arkitekten Johan Lindstrøm fra Bergen, og sammen med himlingene ble de malt i sterke farger. For øvrig står kirkerommet med tømmervegger som aldri har vært malt, og med den gamle malte ådringen på bjelker, konstruktive detaljer og galleriet.
I begynnelsen var alteret prydet med et stort kors i likhet med så mange andre kirker fra denne tiden. Altertavlen ble anskaffet i 1838. Den er tidstypisk nygotisk med portalform og spiss gavl. Maleriet er like tidstypisk og viser Jesus i Getsemane, malt av den produktive Christen Brun etter Düsseldorf–maleren Otto von Mengelbergs ofte kopierte original i Grimstad kirke.
Minner om den eldre kirken finnes i tårnet der det ble gjenbrukt veggplanker fra middelalderen med malt dekor fra 1600–tallet. Det er tydeligvis deler av epitafier som var malt rett på veggen i gamlekirken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.