Fiskaa Verk er en industrivirksomhet i Kristiansand, etablert i 1917 da Elkem overtok driften fra Kristiansand Elektrokemiske A/S. Virksomheten på området startet i 1907 av det tyske selskapet BASF, som produserte kunstgjødsel. Da Elkem overtok, ble produksjonen konsentrert om elektrisk smelting av ulike materialer. I dag har Elkem fire avdelinger på området, blant annet Elkem Carbon, som er det «gamle» Fiskaa Verk.
Fiskaa Verk
Faktaboks
- Forretningsadresse
-
Fiskåveien 100, Kristiansand
- Stiftet
- 1917
Fiskaa Verk fra 1967 og fra den tiden røyken fra smelteovnene skapte store problemer for nærområdet. I 1974 hadde ingeniører på Fiskaa Verk funnet fram til et filter som kunne monteres på ovnene og dermed forsvant støv- og røykplagen betraktelig.
Historikk
Den første virksomhet i området ble startet opp av Kristiansand Elektrokemiske A/S og eid av det tyske selskapet Badische Anilin & Soda Fabrik (BASF). Selskapet produserte kunstgjødsel (kvelstoffgjødsel), men virksomheten gikk med tap. Det Norske Aktieselskap for Elektrokemisk Industri (Elkem) overtok anlegget i 1917, som også regnes som oppstartsåret for Fiskaa Verk. Elkem avsluttet kunstgjødselproduksjonen og satset på elektrisk smelting av ulike materialer.
Forskning og teknologisk utvikling
Mye av den første tiden i Fiskaa Verks historie ble anlegget brukt til forskning og utvikling. Målet var å finne fram til en selvbrennende kontinuerlig elektrode. Med utgangspunkt i erfaringene og arbeidet som ble utført i Kristiansand, lyktes man i å utvikle en ny metode. Søderberg-elektroden, som den ble kalt, ble for første gang demonstrert ved Fiskaa Verk i 1919. Den nye oppfinnelsen økte produksjonskapasiteten i smelteindustrien betydelig ved å muliggjøre kontinuerlig drift og større ovner.
I mellomkrigstiden utviklet og ekspanderte Fiskaa Verk med flere avdelinger i området. Ifølge jubileumsboka til Fiskå Verk Arbeiderforening, utgitt i 1993, skjedde flere produsjonstekniske milepæler i denne perioden. I 1925 kom Massefabrikken, og produksjon av 90 prosent ferrosilisioum startet i 1926. Ovn nummer 5 kom i 1927, og ovn nummer 12, som var den første dreieovnen, kom i 1937. Siloer for massefabrikk, laget for masse og ferrolegering, kom i 1935. I 1937 startet produksjonen av ferrokrom og ferrosilikomangan.
En forsøksstasjon på to mål ble bygget i 1938, og produksjonen av elektromasse ble stadig utvidet i disse årene. I 1939 kom det et eget kontorbygg, og på denne tiden var det 200 ansatte i bedriften.
Miljøutfordringer og løsninger
I mange år var utslippene fra Fiskaa Verk en utfordring for nærområdet, med røyk som inneholdt store mengder støv. På 1960-tallet skal man ha satt i gang arbeidet med å utvikle en ny filterteknologi som kunne dempe støvplagene, og i 1974 kom ingeniører i Vågsbygd frem til en løsning som kunne håndtere det fine støvet fra smelteovnene, og dermed unngikk man mye av utslippene. Elkem utviklet etter hvert et posefilter, noe som førte til at utslippene fra smelteverker rundt om i verden ble betraktelig redusert.
Satsing på rent silisium
I 2005 ble aksjemajoriteten i Elkem kjøpt av Orkla etter en budkrig mot amerikanske Alcoa. For Fiskaas del betydde dette en stor satsing på en ny fabrikk på Fiskaa-anlegget til nær 2,7 milliarder kroner for produksjon av høyrent silisium til solceller. Fabrikken kom i fullskala drift i 2009.
I 2011 ble Elkem solgt til kinesiske Bluestar, som tre år senere også kjøpte det andre store solcellerettede selskapet i Norge, REC Solar. Elkem og REC ble slått sammen av sine nye eiere til selskapet Elkem Solar AS, senere REC Solar Norway. Selskapet delte driften mellom grunnproduksjon av rent silisium ved Fiskaa, og videreforedling på Herøya og anlegg i Singapore.
I 2022-2023 steg energiprisene, tidvis en tidobling, samtidig som det ble overproduksjon globalt av rent silisium. Styret i REC Solar Norway AS besluttet i november 2023 å legge ned all virksomhet i Norge. 100 ansatte i de to fabrikkene på Herøya og Fiskaa mistet jobben.
Elkem Fiskaa fortsatte virksomheten blant annet ved Elkem Carbon, som var det «gamle» Fiskaa Verk med blant annet elektrodeproduksjon, samt Elkem Silicon Materials og en fortsatt satsing forsknings- og utvikling ved Elkem Technology.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.