Gimmestad kirke

Gimmestad ligger innerst i Gloppefjorden. Kirkestedet er gammelt og er nevnt i et diplom fra 1308. Etter reformasjonen ble Gimmestad kirke anneks under hovedkirken i Vereide. I første halvdel av 1650-årene ble det satt opp en kirke som kan ha vært av stavverk. Fra 1693–1695 er det en opplysning om at kirken «af Storm er nedblest».

Det er uvisst når den nye kirken ble innviet. I 1692 hadde den fått tårn og våpenhus, men prekestolen kom ikke på plass før i 1694. I 1709 ble kirken beskrevet som «een Kiøn Tømmer-bygning med Taarn paa».

Gimmestad kirke er en langkirke med tilnærmet kvadratisk kor og noe bredere skip, der den østre delen stikker litt ut på hver side. Kirken er orientert med koret mot øst. Ved vestenden av skipet er det en takrytter.

Veggene er laftet av tømmerstokker som er flattelgjet på begge sider. Gavlene er ikke laftet. Takket være de ustikkende delene er skjøtingen av veggstokkene begrenset til et minimum. Ved utstikkene går det tre stokker på tvers av skipet. De holder veggene sammen, og er understøttet av to stolper. På innsiden ser det ut til at veggene alt fra begynnelsen var avstivet med opplenger, som i den øvre enden var festet til takbjelkene. En samtidig oversikt over materialer brukt i den nye kirken, omfatter også «8 Oplenger med Bugt paa». Innvendig ble veggene dekorert tidlig på 1700-tallet. Utvendig var gavlene kledd med sulagte bord, men resten av bygningen ble stående noen år før den ble bordkledd. Det skjedde først i 1696. I en beskrivelse fra 1721 heter det at kirken er «tægt med bord».

I hovedportalen i vestenden av skipet kan døra fra den tidligere kirken opprinnelig ha stått. I 1694–1695 ble det betalt for «Det gamble laas for Kirchen at forbedre». Våpenhuset foran portalen er laftet sammen med vestveggen i skipet. I 1696–1698 ble det betalt for «Jtt Vindue i Vaabenhuset» og for to benker samme sted. Inngangen til våpenhuset er i sørveggen.

I skipet er det to vinduer på sørsiden, mens det er ett på hver side i koret. Vinduene, som hadde blyglass, var forsterket med jernstenger og beskyttet med utvendige luker. I 1693–1695 ble det betalt for «3 luger for Vinduerne paa den søre side».

Grunnmuren er av stein. Plankegulvet i kirken er festet til gulvbjelker. I 1711–1713 ble det «Nedlagt eet Nyt gulv udi Kirchen af 3 tylter Tyche bord» med «10 Tillaasser under». Kryperommet under gulvet ble brukt som gravsted. På tvers av kirkerommet er det lagt takbjelker, men opprinnelig var det ingen himling. I 1702–1704 hadde man derfor «Bordtægt Brøsted i Choret indentill for drefregn». I beskrivelsen fra 1709 heter det at det «fattes lem och hvelving inden i Kirchen», men i 1721 var kirken «over alt inden i hvelved». Hvelvingene er festet til undersiden av takkonstruksjonen og er blåmalt med gule stjerner. I den østre delen av skipet er det dessuten malt en måne med ansikt, mens det i koret er en sol med ansikt.

Saltakene over skipet og koret er understøttet av sperrebind som synes å være opprinnelige. I skipet fortsetter takflatene ut over utskuddene. I en oversikt over materialer til den nye kirken inngår både sperrer og hanebjelker. Fra starten var taket tekket med sulagte bord som ble tjæret, ett lag bord i skipet og et dobbelt lag i koret. Ved en undersøkelse i 1901 lå det tjærete takbord under taksteinen.

Også deler av den firkantede takrytteren ved vestenden av skipet kan være opprinnelig. Konstruksjonen er av bindingsverk. I den nedre delen blir den støttet av vestveggen og to stolper innenfor. I den øvre delen er det klokkestue, kledd med bord utvendig. I 1694–1695 omtales to klokker. På takrytteren er det en firkantet hette med spir og vindfløy. Hetten er understøttet av sperrer og midtmast. Utvendig var hetten sannsynligvis kledd med sulagte bord. Øverst er det festet et jernspir med hane. I 1694–1695 ble det betalt «For at giøre Hanen paa Taarnit ferdig».

Kirkerommet preges i dag av de malte dekorasjonene fra tidlig på 1700-tallet på veggene og himlingene. Det meste av det opprinnelige inventaret er imidlertid bevart. Hvis vi tenker oss rommet uten malte dekorasjoner, får vi et inntrykk av situasjonen i 1721, da kirken var «ey endnu mahlet».

I koret er det et enkelt, trolig opprinnelig, trealter. Den tredelte altertavlen og knefallet med dreide spiler kan også være opprinnelige. I 1696 hadde man gjort i stand «Alteret med Foden». På altertavlens midtstykke står innvielsesordene til nattverden, mens fløyene har skriftstykker som har tilknytning til sakramentet.

I 1702–1704 hadde kirken «j Alterdug med brede Kniplinge om», og i 1717–1719 fikk den et rødt alterklede av en lokal giver. Til det bevarte alterutstyret hører en sølvkalk, datert til 1613, og en forgylt disk, som begge kan ha fulgt med fra den tidligere kirken. I kirken er det dessuten to messingstaker med innskriften «Gimmestads Kirches Almue Anno 1727». Til tjenesten i koret hadde presten messeserk og messehagel. Med i inventaroversikten fra 1702–1704 er også «2 Kister hvorudj ornamenterne forvares».

I 1696–1698 ble det betalt for «Skrifftestoelen og tuende Stole i Chorit till Presten og Klocheren». Superintendenten og prosten kan ha brukt prestens stol når de visiterte kirken. Til kirken hører også en almissepung, merket «Anno 1719», og en prosesjonsstav som sannsynligvis kommer fra middelalderkirken.

I 1696 var «Schillerommet imellem Chorit» satt i stand, men det var neppe det eksisterende korskillet. I 1708–1710 ble det betalt for «40 drejede Pillere imellem Coret og Kirchen», mens det nå er flate spiler. Selve koråpningen er markert av stolpene som understøtter veggstokkene i den østre enden av skipet. På hver side er det brystninger av bord, mens spilene er satt mellom brystningene og de gjennomgående stokkene. Over koråpningen er det malt «ANNO 1723», som både kan være tidspunktet for de innvendige dekorasjonene og korskillets datering.

Ved den søndre enden av korskillet står en mangekantet prekestol, datert til 1694. I 1720–1722 ble det betalt for en «opgang til Prædichestoelen og døer forre». Over prekestolen henger en lydhimmel fra samme tid. Til kirken hører også en fint utformet enarmet lysestake som kan ha stått ved prekestolen. I skipet er det benker med dører og dekorerte gavler på hver side av midtgangen, men det er lite igjen av de opprinnelige sitteplassene. Øverst på kvinnesiden står imidlertid brudestolen med årstallet 1695.

Fra den tidligere kirken kommer en benkedør med årstallet 1665. I midtgangen var det egne benker for ungdommen. I 1696–1698 var «4 Bielcher nedlagt fremmen for stolene for Vngdommen at side paa». I 1720–1722 var «alle de gamle Stoel borttagne og Nye iginn med Behørige døer opsat».

Over midtgangen har det hengt lysekroner. I kirken er det en sengotisk lysekrone fra rundt 1500 som trolig er overført fra den tidligere kirken, og to lysekroner fra begynnelsen av 1700-tallet. I midtgangen henger dessuten en tørket torsk med et lite malt bilde av profeten Jona.

Fra 1696 er det en opplysning om at «Funten» var gjort i stand av snekkeren. Det kan ha vært den firkantede døpefonten som i dag står i et avlukke i det nordvestre hjørnet i skipet. Ved inngangen er det en fattigblokk av 1600-tallstype for gaver til de fattige.

I en beskrivelse fra 1710 heter det at «denne Kirche er en af de smucheste udj gieldet». Senere ble den dekorert innvendig, og det ble bygd et galleri i vestenden av skipet. Fra 1824 er det likevel en opplysning om at det relativt sjelden ble holdt gudstjeneste i kirken «af den Aarsag, at dette Sogns Almue har lett med at komme til Hovedkirken». I 1842 heter det at «Taarnet er i høi grad forraadnet», og at «Vinduerne ere altfor smaa».

Takrytteren ble utbedret i 1843, og i 1859 var kirken «forsynet med ny Bordklædning, der er hvidmalet, og med nye og større Vinduer». I Fortidsminneforeningens årbok for 1891 heter det at «Kirken er fra nyere tid og uden interesse», men på samme tid var den også i ferd med å bli et turistmål.

Da den nye Gimmestad kirke sto ferdig i 1910, overtok den som sognekirke. I 1914–1915 ble den gamle kirken satt i stand etter planer av arkitekt Kristen Tobias Rivertz (1862–1937). Det er mulig at hetten på takrytteren i den forbindelse fikk platekledning. I 1962 ble arkitekt Egill Reimers planer for restaurering av kirken godkjent. I 1964 ble maleriene på veggene og i taket i kirkerommet restaurert under ledelse av malerikonservator Bjørn Kaland (1923–2013). Samme år ble platekledningen på takrytterhetten erstattet med sulagte bord.

• kirke
• Gimmestad
• Bjørgvin bispedømme