Foreldre: Ingeniør Jacob Dahl (1899–1969) og Sophie Harbitz (1901–1989).
Gift 1) 1960 med jurist Tove Thiis Stang (1938–1993); 2) 1996 med kunsthistoriker Elisabeth Elster f. Jensen (20.10.1937–29.4.2012), datter av disponent Thorleif Rantzau Jensen (1891–1976) og Eva Collett Müller (1902–1984).
Dattersønn av Francis Harbitz (1867–1950); fetter av Francis Sejersted (1936–2015).
Hans Fredrik Dahl er en norsk historiker, forfatter, journalist og medieforsker. Han har særlig gjort arbeid innenfor andre verdenskrig og fascismen, og innenfor medier og massekommunikasjon. Som historiker og aktiv skribent har han med sine kontroversielle vinklinger og standpunkter satt sitt preg på norsk samtidshistorisk debatt siden slutten av 1970-årene.
Han var kulturredaktør i Dagbladet fra 1978 til 1985 og ble professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo i 1988.
Dahl vokste opp i en velstående borgerlig familie, men sluttet seg til den radikale fløy i studentpolitikken i slutten av 1950-årene. Den var preget av opprør mot de etablerte maktsirkler i Arbeiderpartiet, noe som blant annet gav seg uttrykk i motstandsbevegelsene mot atomvåpen og norsk medlemskap i EEC, og munnet ut i dannelsen av Sosialistisk Folkeparti i 1961. Dahl var formann i Det Norske Studentersamfund i 1963, i en av Samfundets glansperioder. Han hørte til den nærmeste kretsen rundt Pax forlag i 1960-årene, var den første redaktør av tidsskriftet Kontrast (1965–1969), og senere medredaktør av Pax Leksikon (1977–1980).
Dahl ble cand.philol. med historie hovedfag i 1969. Han var stipendiat i NRK i årene 1970–1976, og ble dr.philos. i 1975 på en fremstilling av NRKs historie før andre verdenskrig.
I årene 1978–1985 var Dahl kulturredaktør i Dagbladet. Som kulturredaktør videreførte han avisens liberale linje, og bidro til å opprettholde Dagbladets posisjon som ledende kulturavis. Etter tiden i Dagbladet skiftet Dahl tyngdepunktet til faghistorisk arbeid, samtidig som han drev familiegården Larsbråten i Høland. I 1988 ble han professor II og fra 1991 professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Parallelt har han fortsatt sitt forhold til Dagbladet som fast spaltist, slik at han over en periode på mer enn 20 år har hatt tilknytning til avisen. Han ble medlem av Dagbladets styre i 1996.
Dahls kombinasjon av akademisk arbeid og journalistikk er uvanlig i Norge. Det har stimulert hans omfattende bidrag til norsk samtidshistorie. I Dagbladet har han nådd ut til en stor leserkrets takket være sin elegante penn og vakt motstand med sine ofte kontroversielle standpunkter. Dette toppet seg i en opphetet debatt våren 1997, som tok utgangspunkt i at Dahl forsvarte den britiske historikeren David Irving som en betydelig kildekritiker, til tross for hans nazistiske sympatier.
Som historiker har Dahl konsentrert sitt arbeid på to felter. For det første fascismens og nazismens historie, med hovedvekt på andre verdenskrig i Norge. Mange andre historikere har gått inn i denne temakretsen. Dahls spesielle bidrag har ligget på analyser av nazismens ideologi, sammen med en kritisk holdning til den dominerende fortolkning av andre verdenskrig i Norge. I en rekke arbeider har han fremstilt de ulike varianter av fascistisk ideologi, dens symbolikk og estetiske virkemidler.
Biografien over Vidkun Quisling i to bind (1991–1993, ettbindsutgave på engelsk 1999) er Dahls definitive bidrag på dette feltet, og har oppnådd internasjonal anerkjennelse. Her gir han en nærgående skildring av Quislings sammensatte liv, men søker fremfor alt å trenge inn i hans tankeverden og filosofi, som Quisling selv kalte universismen. Han karakteriserer Quisling som en usedvanlig, men ensidig begavelse, som kunne fordype seg i meget omfattende, men fullstendig amatørmessige filosofiske spekulasjoner, og rettferdiggjøre sine handlinger på en virkelighetsfjern måte.
Det andre tyngdepunktet i Dahls historiske arbeider ligger i analysen av fremveksten av de moderne massemediene. Han har utgitt flere bøker om medienes teori og historie fra boktrykkerkunsten til internett. Hans fremstilling av NRKs historie i tre bind rekker fra de første radiosendingene i 1920-årene, over introduksjonen av fjernsynet rundt 1960 frem til avviklingen av NRKs monopolstilling i begynnelsen av 1980-årene. Et bærende tema er endringene i NRKs politiske og samfunnsmessige stilling: privat kringkastingsdrift i den første perioden, posisjon som nasjonalt samlingspunkt under krigen, én-kanals instrument for folkeopplysning i etterkrigstiden, og deretter «public service»-institusjon i intens konkurranse.
Som samtidshistoriker har Hans Fredrik Dahl gjennomlevd og reflektert perioden fra 1960-årenes frigjøringsbevegelser i utviklingsland til 1990-årenes post-kommunisme. Gjennom hele perioden har han fokusert på fremveksten av det moderne samfunn på 1900-tallet og de mange rystelser det brakte med seg. I yngre år var han en sentral skikkelse på venstre fløy. Ved årtusenskiftet fremtrådte han som en utforskende personlighet med klar liberal forankring, som oppsøker paradokser i politikk og idébrytning, og viser en uvanlig vilje til å være «politisk ukorrekt».
Dahl ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 2007. I 2025 ble han utnevnt til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs orden.
Krigen som aldri tar slutt. Én historie – mange fortellinger, 2017
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.