Havering

Rainham er et bolig- og forretningsområde i bydelen der industrien som tidligere dominerte, er blitt erstattet av forretninger, kontorer og andre tjenesteytende næringer.

De store myrområdene Rainham Marshes langs Themsen er i senere år regulert til fuglefredningsområde – det eneste i Stor-London.

Funn viser at området har vært bebodd fra eldre steinalder. Rainham utviklet seg gjennom middelalderen som handelsplass ved Themsen, med blant annet fergetrafikk over elva. Som en følge av Londons vekst spesialiserte Rainham seg på å forsyne byen med matvarer. Jernbanen kom i 1854 og satte fart i boligbyggingen – i begynnelsen villaer for velstående londonere. Etter andre verdenskrig ble større områder i den nordlige delen regulert for boliger av lavere standard.

Kirken St. Helen and St. Giles som ble oppført i 1170-årene, er den eldste bygningen i Rainham.

Upminster preges av eneboliger og en velstående, overveiende hvit befolkning. Upminster er endestasjon for undergrunnsbanen District Line.

Upminster Bridge ligger like øst for Upminster, ved brua over elva Ingrebourne. Området ble bebygd med boliger av lavere standard mellom 1910 og 1930. Stedet ble stoppested på undergrunnsbanen i 1934.

Upminster har spor etter keltisk bosetning fra 400-tallet fvt. Fram til slutten av 1800-tallet var Upminster en landsby med noen hundretalls innbyggere. I 1885 ble landsbyen knyttet til jernbanenettet med stoppested på Great Eastern Railway og 30 minutters reisetid til London. Fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til andre verdenskrig pågikk en planmessig utbygging av eneboliger, og Upminster fikk dermed preg av soveby for London. En ny periode med utbygging fant sted på 1950- og 1960-tallet.

I Upminster finnes en kirke med tårn fra 1200-tallet, en låve fra 1400-tallet som er restaurert og ombygd til landbruks- og folkemuseum, og en bevart vindmølle fra 1803.

• Storbritannia
• England
• Essex
• London