Just Qvigstad

Just Qvigstad studerte filologi ved universitetet i Christiania (Universitetet i Oslo) og tok filologisk embetseksamen i 1874 med fagene gammelnorsk, gresk, latin, filosofi, historie og litteraturhistorie. I 1874–1875 var han vikarlærer ved flere skoler i Christiania (Oslo), før han vendte tilbake til Tromsø og ble tilsatt som lærer ved latinskolen. Året etter ble han adjunkt.

I 1878 ble Qvigstad ansatt som lærer (annenlærer) ved Tromsø Seminarium (lærerskolen). Stillingen medførte blant annet undervisning i samisk. Noe samisk kunne han, men for å kvalifisere seg oppholdt han seg i tre–fire måneder i Guovdageaidnu (Kautokeino). En av hans språklige veiledere og informanter her var Lars Jakobsen Hætta, som hadde deltatt i Kautokeino-opprøret i 1852 og som nå, etter endt soning på Akershus festning, arbeidet med bibeloversetting for Det norske Bibelselskap.

Etter ett års permisjon fra lærerskolen avla Qvigstad teologi-eksamen ved universitetet i 1881. To år senere ble han bestyrer ved lærerskolen i Tromsø, i 1903 ble tittelen endret til rektor. Han satt i stillingen til han gikk av i 1920, bare avbrutt i 1910–1912, da han var kirkeminister i Wollert Konows regjering.

Qvigstad var medlem av Tromsø bystyre i 1889–1907 og var ordfører i 1889, 1905 og 1907. I tillegg hadde han en lang rekke offentlige verv, blant annet som styremedlem i Kvænangen samiske barnehjem i 1886–1893, Norsk Finnemission (som han også var med på å stifte) i 1888–1916 og Det Norske Bibelselskaps stiftskontor i Tromsø i 1889–1910. Allerede i 1884 ble han valgt inn i styret for Tromsø Museum, hvor han samtidig overtok det ulønnede vervet som bestyrer for den samiske samlingen, en oppgave han skjøttet til 1931. Han utførte også en rekke offentlige utredningsoppdrag, blant annet som sakkyndig under reinbeitetvisten mellom Norge og Sverige etter unionsoppløsningen i 1905.

Qvigstad tok avskjed som skolemann blant annet fordi mange ønsket at han skulle kunne bruke mer tid og krefter på forskning og publisering og på å bygge opp et akademisk miljø i Nord-Norge. Det ble arbeidet med tanken om et nordnorsk akademi og et universitet i landsdelen, og det ble foreslått at det skulle opprettes et professorat for Qvigstad ved Tromsø Museum.

Ikke noe av dette førte frem. I stedet fikk Qvigstad et statsstipend på 5000 kroner i tillegg til pensjonen, slik at han kunne bruke sin arbeidskraft på vitenskapelig virksomhet. I 1937 sa han selv opp stipendiet, 84 år gammel, uten at han derved avviklet sitt faglige virke. Han hadde for lengst etablert seg som en av de største innen «lappologien», et uttrykk som omfattet samisk språk, historie, religion, kultur og samfunnsforhold.

Qvigstads omfattende produksjon strekker seg over 74 år, fra avhandlingen Beiträge zur Vergleichung des verwandten Wortvorrathes der Lappischen und der finnischen Sprache (1881) til Opptegnelser fra samenes liv (1954), da han var 101 år gammel. Han beholdt en utrolig intellektuell vitalitet like til sine siste leveår. Om lag 70 prosent av hans 112 publikasjoner kom til etter at han gikk av med pensjon.

Publikasjonene består av monografier, artikler og redigerte utgivelser, blant annet av samiske eventyr og sagn og av bibliografier. Qvigstad hadde i alle år et nært samarbeid med finske fagmiljøer, som siden midten av 1800-tallet hadde utfoldet en bred innsats i utforskningen av språk- og kulturforhold blant finsk-ugriske folkeslag. Mange av hans arbeider ble publisert i Finland, blant annet i det finsk-ugriske selskapets skriftserier.

Blant Qvigstads viktigste arbeider er Nordische Lehnwörter in Lappischen, Lappiske eventyr og folkesagn (sammen med Georg Sandberg), firebindsverket Lappiske eventyr og sagn, Lappische Heilkunde og tre bind om samiske stedsnavn i Nord-Norge. I verket Norske Gaardnavne utgav han sammen med Magnus Olsen bindet om Finnmark, der han hadde ansvaret for det samiske og finske/kvenske navnetilfanget, i tillegg til en omfattende oversikt over de gamle norske stedsnavnene langs nordkysten av Kolahalvøya. Qvigstad interesserte seg også historisk for kvenene i Nord-Norge, noe som blant annet resulterte i avhandlingen Den kvænske indvandring til Nord-Norge.

Qvigstad var utpreget empirisk orientert, slik de ledende skoleretninger innen «lappologien» var. Nitid innsamling, registrering og dokumentasjon var bærende prinsipper, og materialet skulle publiseres så snart som mulig, også i form av kataloger og kildesamlinger. Både som utgiver og forfatter holdt han en lav analytisk profil. Han hevdet da også at materialet i så stor grad som mulig skulle «tale for seg».

Forskningen og publiseringsvirksomheten var preget av det rådende etnografiske synet i Norden på kultur og folkegrupper, som noe nærmest tilstivnet og tingliggjort. Således hadde forskerne lett for å tolke endringer i kulturelle former og ytringer blant samene som undergangsprosesser. Derfor gjaldt det å utforske det samiske samfunnet «før det var for sent». De internasjonale strømningene som utover på 1900-tallet tok opp til kritikk dette synet på kultur, rakk aldri å virke inn på Qvigstads arbeider.

Samtidig må det understrekes at Qvigstad var helt i fronten i den ledende språkvitenskapelige tilnærmingsmåten innen fennougristikken, den såkalte «neogrammatikken» med sin vektlegging av lydhistorie, ekstensive språkprøver og dialektvariasjon. Qvigstad gjennomførte således banebrytende studier av samiske dialekter, som til da hadde vært ofret liten oppmerksomhet i Norge.

Just Qvigstad var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det norske Videnskaps-Akademi) fra 1888 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) fra 1894; han fikk DKNVS’ Gunnerus-medalje i 1930. Han var korresponderende medlem av det finsk-ugriske selskap i Helsingfors (1885, æresmedlem 1910) og av flere andre utenlandske vitenskapelige selskaper. I 1926 ble han æresmedlem av Tromsø Museum.

Qvigstad oppnådde en rekke æresbevisninger gjennom sitt lange liv. Han ble beæret med to festskrifter, til 75- og 100-årsdagen. Da han fylte 90 år, innstiftet Tromsø Museum «Rektor Qvigstads gullmedalje», som skulle utdeles hvert femte år til innen- og utenlandske forskere som hadde levert fremragende arbeider innen samisk forskning. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olav Orden i 1912 og var også kommandør av Finlands Vita Ros' Orden.

• «Beiträge zur Vergleichung des verwandten Wortvorrathes der Lappischen und der finnischen Sprache, i Acta Societatis Scientiarum Fennicae 12, Helsingfors 1881
• Katalog over Samlingen af lappiske Sager i Tromsø Museum, Tromsø 1885
• Darogiel ja Samegiel Abes daihe vuostas lokkamgirje. Same-manaidi, samisk ABC, 1885
• Lappiske Eventyr og Folkesagn (sammen med G. Sandberg), 1887
• «Nordische Lehnwörter in Lappischen», VSK Forh. 1893 nr. 1, 1893
• Bibliographie der Lappischen Litteratur (sammen med K. B. Wiklund), Helsingfors 1899
• «Lappiske plantenavne», i NMfN nr. 4/1901, s. 304–326
• Udsigt over Tromsø seminariums historie 1826–1901, Tromsø 1901
• «Lappiske fuglenavne», i NMfN nr. 3/1902, s. 268–291
• Kildeskrifter til den lappiske mythologi, 2 bind, DKNVS Skrifter, 1903 nr. 1 og 1910 nr. 4, Trondheim 1903–10
• «Lappiske navne paa pattedyr, krybdyr og padder, fiske, leddyr og lavere dyr», i NMfN nr. 4/1904, s. 340–387
• Dokumenter angaaende flytlapperne. Renbeitekommisionen af 1907 (sammen med K. B. Wiklund), 2 bind, 1909
• Lappischer Aberglaube, 1920
• Den kvenske indvandring til Nord-Norge, Tromsø 1921
• Lappische Sprichwörter und Rätsel, 1922
• «Finmarkens Amt» (sammen med M. Olsen), bind 18 i O. Rygh: Norske Gaardnavne, 1924
• Lappische Erzählungen aus Hattfjelldalen, 1924
• Lappische Opfersteine und heilige Berge in Norwegen, 1926
• Bosætningen i Sør-Varanger før 1870, Tromsø 1926
• Spitsbergens stedsnavne før 1900, Tromsø 1927
• Lappiske eventyr og sagn, 4 bind, 1927–29
• Sjøfinnene i Nordland, Tromsø 1929
• Lappische Heilkunde (med bidrag fra K. B. Wiklund), 1932
• Lappische Wetterkunde, 1934
• De lappiske stedsnavn i Troms fylke, 1935
• De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker, 1938
• De lappiske appellative stedsnavn, 1944
• «Opptegnelser fra samenes liv», i Acta Borealia B nr. 3, Tromsø 1954

• De lappiske stedsnavn – bokverk utgitt av Qvigstad
• samenes historie

• Lokalhistoriewiki: Just Knud Qvigstad

• Nesheim, Asbjørn (1971). 'J.K. Qvigstad'. I Strömbäck, Dag (red.): Leading Folklorists of the North, side 323-337. Universitetsforlaget.