Kroatias flagg og våpen
Flagget
Flagget ble tatt i bruk som symbol for den kroatiske nasjonen i 1848. Det kortvarige kongeriket Kroatia under østerriksk overhøyhet brukte fra 1848 til 1852 og fra 1860 til 1867 dette flagget med et sammensatt våpen for regionene Kroatia, Dalmatia og Slovenia. Da dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn ble opprettet i 1867, kom de kroatiske områdene under Ungarn, men med indre selvstyre. Flagget var da det samme til 1918, men med den ungarske Stefanskronen over våpenet.
Rødt, hvitt og blått ble betraktet som panslaviske farger da nasjonalismen vokste fram på 1800-tallet. De fantes allerede i flaggene til Russland og Serbia og ble senere brukt av Montenegro, Tsjekkoslovakia, Slovakia og Slovenia.
Kroatia ble i 1918 en del av Det serbisk-kroatisk-slovenske kongeriket, fra 1929 kalt Jugoslavia. Forbundsstaten brukte et flagg med de panslaviske fargene i tre horisontale felter, med blått øverst. Orlogsflagget var belagt med riksvåpenet, i rødt felt en tohodet hvit ørn, i hjerteskjoldet et våpen for de tre riksdelene. Landet ble invadert og okkupert av Italia og Tyskland fra 1941 til 1944. Etter andre verdenskrig og avskaffelsen av monarkiet beholdt det kommunistiske Jugoslavia trikoloren i blått-hvitt-rødt, belagt med en gullkantet rød stjerne. Delrepublikkene brukte nasjonalflagg etter samme mønster.
Den sosialistiske republikken Kroatias flagg fra 1947 til 1990 var trikoloren i rødt-hvitt-blått med rød stjerne.
Trikoloren fra 1848 (Trobojnica) i rødt-hvitt-blått med landets riksvåpen ble antatt som Kroatias flagg 21. desember 1990.
Riksvåpenet
Riksvåpenet er Kroatias historiske våpen, et skjold med sjakkbrettmønster av 13 røde og 12 sølv felter. Det kalles på kroatisk šahovnica, sjakkbrettet. Den eldste kjente avbildningen er fra 1495, et våpen for Kroatia på en bygning i Innsbruck. Siden 1500-tallet har det vært landets symbol. Det representerte Kroatia i våpen for Østerrike og Ungarn til 1918 og i Jugoslavias riksvåpen fra 1919 til 1945.
Fra 1947 til 1990 var Kroatia fremdeles en delstat i det kommunistiske Jugoslavia under marskalk Josip Broz Tito, nå kalt Folkerepublikken Kroatia. Sjakkbrett-skjoldet var fremdeles statens symbol, men nå innsatt i en Sovjet-inspirert ramme av kornnek anbrakt på en ambolt, i bakgrunnen et blått hav under en gyllen soloppgang, alt under en gullkantet rød stjerne.
Etter avviklingen av det sosialistiske diktaturet i 1990, men før løsrivelsen fra Jugoslavia i 1991, vedtok regjeringen under Franjo Tudjman en ny versjon av riksvåpenet 21. desember 1990, tegnet av grafisk designer Miroslav Sutej. Over skjoldet er en stilisert krone sammensatt av fem regioners våpen:
- I himmelblått en sekstakket gull stjerne over sølv halvmåne — Illyria (eller Kroatia) fra kart 1663 av Mercator.
- Blått, to røde bjelker — Dubrovnik (Ragusa).
- Himmelblått, tre gull leopardhoder — Dalmatia.
- Blått, gull geitebukk med horn og kløver røde — Istria.
- Blått, hvitkantet rød bjelke med svart mår, øverst gull sekstakket stjerne — Slavonia.
Les mer i Store norske leksikon
-
Det eldste kjente bildet av Kroatias våpen, fra et borgtårn i Innsbruck.
-
Kongeriket Kroatias våpen 1851–1919. -
Kongeriket Jugoslavias store riksvåpen hadde i skjoldet våpen for Serbia og Kroatia over Slovenia. -
Den sosialistiske republikken Kroatias våpen 1947–1990
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.