Lena Endre

Endre vokste opp i Härnösand og Tyresö. Hun var engasjert i amatørteater før hun i 1983 ble student ved Teaterhögskolan i Stockholm. Fire år senere ble hun tilknyttet Dramatiska Teatern, kjent som Dramaten, etter at Ingmar Bergman oppdaget henne i såpeoperaen Varuhuset (1987-1988).

På teaterscenen har hun utmerket seg blant annet i rollen som Solveig i Ingmar Bergmans oppsetning av Henrik Ibsens Peer Gynt (1991) og som dronning Elisabeth i Friedrich von Schillers Maria Stuart (2000), også i regi av Bergman.

Endre filmdebuterte i 1984, hadde en birolle i Bille Augusts TV-serie Den goda viljan (1991), etter manus av Ingmar Bergman, og spilte i filmen Söndagsbarn (1992). Hun leverte deretter fine prestasjoner i filmatiseringene av Kristin Lavransdatter (1995), Jerusalem (1996) og Juloratoriet (1996), og medvirket i Liv Ullmanns film Trolösa (Troløs, 2000).

Senere i karrieren har Endre hatt en fremtredende rolle i flere av filmatiseringene av Henning Mankells bøker om etterforskeren Kurt Wallander. Hun har også spilt i trilogien Män som hatar kvinnor (2009), Flickan som lekte med elden (2009) og Luftslottet som sprängdes (2009), etter Stieg Larssons romaner.

Endre har gjennom karrieren utmerket seg for sine mange sensitive og sterke kvinneportretter, men har også gjort mer komiske roller. I tillegg har hun selv satt opp stykker ved Dramaten.

Internasjonalt har Lene Endre medvirket i filmer som Paul Thomas Andersons The Master (2012), som ble hennes debut i Hollywood.

I Norge har Endre spilt hovedrollen i Unni Straumes Musikk for bryllup og begravelser (2002; Amanda for beste hovedrolle). Hun fikk også ros for innsatsen i spillefilmen Limbo (2010; Amanda for beste birolle), regissert av Maria Sødahl. Det ble deretter et nytt samarbeid med Straume i dokumentarfilmen remake.me fra 2014.

I 2025 medvirket hun i Joachim Triers internasjonalt kritikerroste og prisbelønte Affeksjonsverdi.

• Film i Sverige
• Dramatiska Teatern
• Ingmar Bergman
• Amandaprisen