Ludvig Platou

Som mange andre dansker gjorde Platou Norge til sitt fedreland. Han ble student ved universitetet i København i 1795, studerte estetikk og historie og var blant de første elevene ved det pedagogiske seminar. I 1801 vant han universitetets gullmedalje for en prisoppgave om nordisk og gresk mytologi, og samme år ble han lærer ved Schouboeske Institut, som var preget av den nye filantropistiske pedagogikk. Da han i 1803 fikk stilling som adjunkt i historie og geografi ved katedralskolen i Christiania, ble han overtalt til å avlegge skoleembetseksamen i all hast og flytte til Norge. Her havnet han i et patriotisk skolemiljø, og i 1806 rykket han opp til overlærer.

Som pedagog synes Platou å ha opptrådt ganske improvisert, og en rekke andre oppgaver fylte etter hvert hans liv. Han var i 1806 med på å grunnlegge det «forberedelsesinstitutt» som i 1812 ble til realskole, i 1807–1809 var han lærer ved Det norske Landkadetkorps (Krigsskolen), og i 1808–1814 redigerte han det offisielle blad Budstikken. Han forfattet også utkastet til innbydelsen for å stifte Selskabet til Norges Vel, der han fikk flere tillitsverv og blant annet utgav selskapets Indberetninger om National-Festen i 1811.

I løpet av disse hektiske årene inngikk Platou ekteskap med Karen Lumholtz, datter av byens strengt ortodokse stiftsprost. Hun var arving til en betydelig formue etter sin mor, men faren så svært ugjerne at hans rike datter ble kapret av en simpel «skolemann». Vielsen måtte derfor foregå i hemmelighet, men ved hjelp av arvemidlene kunne Platou i 1820 kjøpe Oslo Ladegård, som ekteparet gjorde til sin bolig.

At Platou allerede bodde i Christiania spilte nok en rolle for hans utnevnelse til professor i historie og statistikk ved universitetet i 1813, men hans funksjon her ble snart forstyrret av de politiske begivenheter. Han var med på utgivelsen av Riksforsamlingens forhandlinger i 1814, og i 1815 ble han ansatt som ekspedisjonssekretær i 4. departement for «indvortes Anliggender, Cameralvæsenet og Oeconomien». Ved å påta seg slike oppdrag opphørte han mer og mer «at være Videnskabsmand og bliver blot Forretningsmand», mente Claus Pavels.

I 1817–1821 var Platou konstituert som statssekretær. Denne stillingen fikk han fast fra 1825. Likevel fortsatte han å holde forelesninger og beholdt en del av professorlønnen, ved siden av å være universitetets økonom. Han var 1. representant for Akershus amt på Stortinget i 1824, og som formann i kirkekomiteen deltok han i utformingen av universitetets fundas. Men kritikken mot hans dobbeltstilling svekket ham både fysisk og psykisk.

Ludvig Stoud Platou var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1825 og av Det kongelige nordiske Oldskrift-Selskab i København. Han ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1812 og den svenske Nordstjärneorden i 1817 og til kommandør av den svenske Vasaorden i 1832.

• Var det gavnlig for vor skjønne Litteratur, om den gamle nordiske Mythologie blev indført, og af vore Digtere almindelig andtaget i Stedet for den græske?, i Minerva 1801, del 2 s. 290–335 og del 3 s. 10–58.
• Kortfattet Jordbeskrivelse for Borger- og Almueskoler, København 1803 (17. opplag 1842).
• Historisk Udsigt over Norges Skiebne i den syvaarige nordiske Krig, 1808.
• red. Budstikken, et officielt Blad, 1808–14.
• Geographie over Fædrelandene Danmark og Norge, for Ungdommen, 1809.
• Haandbog i Geographien, til Brug ved Skole-Underviisning, 2 bind, 1809–12 (3. opplag 1819–20).
• Udtog af Geographien for Begyndere, 1810 (15. utgave 1862; svensk utgave 1832, islandsk utg. 1843, grønlandsk utgave, 1848).
• Historisk Undersøgelse om Saltsydning og Salthandel i Norge, i Historisk-Philosophiske Samlinger, del 3:1, 1812, s. 71–112.
• red. Indberetninger om National-Festen den 11te December 1811, i Anledning af Hans Majestæts Kong Frederik den Sjettes Befaling om et Universitet i Norge, 1812.
• red. Den Norske Rigs-Forsamlings Forhandlinger paa Eidsvold i Aaret 1814. Udgivne efter Hoved-Protocollen (sammen med mer G. Sverdrup og C. F. Omsen), 2 bind, 1814.
• red. Envold Falsens Skrifter, 2 bind, 1821.
• Udtog af de skandinaviske Rigers Historie, 1825.
• rev. E. Munthes Lærebog i Historie for Begyndere, 1825.
• Lærebog i de gamle Staters Historie for Ungdommen, 1829.
• Professor (senere Statssekretær) Ludvig Stoud Platous Optegnelser for Aaret 1814, meddelt av C. S. Platou, i Historisk Tidsskrift, rekke 1, bind 2, 1871–72, s. 1–45.

• Norsk historie fra 1815 til 1905
• Stortinget
• Norsk presses historie

• Storsveen, Odd Arvid: Ludvig Stoud Platou i Norsk biografisk leksikon.
• Bernhoft, H. L.: Nekrolog i Den norske Rigstidende nr. 118/1833
• Claus Pavels’s Dagbogs-Optegnelser 1815–16, 1867
• Paul Christian Holsts Efterladte Optegnelser om sit Liv og sin Samtid, 1876, s. 171–172 og 220
• Norsk forfatterlexikon, bd. 4, 1896.
• Nielsen, Yngvar: biografi i Dansk biografisk leksikon 1, bd. 13, København 1899.
• Øverland, Ole Andreas: Det Kgl. Selskap for Norges Vels Historie gjennem hundre Aar 1809–1909, bd. 1, 1909.
• Nielsen, Yngvar: i Det Kongelige Fredriks Universitet 1811–1911, bd. 1, 1911.
• Morgenstierne, Bredo: i Det Kongelige Fredriks Universitet 1811–1911, bd. 1, 1911.
• Bugge, Alexander: i Det Kongelige Fredriks Universitet 1811–1911, bd. 2, 1911.
• Finne-Grønn, Stian Herlofsen: Slegten Platou i Norge og Danmark, 1912.
• Lindstøl, bd. 1, 1914.
• Moer Korens Dagbøger, utg. ved S. A. Lindbæk, bd. 1, 1915.
• Aas, Einar: Kristiania katedralskole i det nittende århundre, 1935, s. 95–101
• Høigård, Einar: Oslo katedralskoles historie, 1942.
• Jansen, Einar: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind 11, 1952.
• Dahl, Ottar: Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre, 1959/1990.
• Sveaas Andersen, Per: Rudolf Keyser. Embetsmann og historiker, 1961.
• Mykland, Knut: Kampen om Norge, bd. 9 i Cappelens Norgeshistorie, 1978.