Marie Wexelsen – Store norske leksikon

Faktaboks

Marie Wexelsen

Inger Marie Lyche Wexelsen

Født

20. september 1832, Østre Toten

Død

7. desember 1911, Trondheim

Virke

Forfatter

Familie

Foreldre: Glassverksforvalter, gårdbruker Wexel Hansen Wexelsen (1784–1867) og Marie Louise Wexels (1793–1873).

Ugift.

Søsterdatter (og fetters datter) av Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866); søster av Fredrik Nannestad Wexelsen (1818–96; se NBL1, bd. 19) og Christian Delphin Wexelsen (1830–83; se sst.); tante (fars søster) til Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909); grandtante (farfars søster) til Per Kvist (1890–1947) og Håkon Wexelsen (1898–1979) og (morfars søster) til Gunnar Jahn (1883–1971).

Marie Wexelsen fotografert i Christiania omkring 1870. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Marie Wexelsen

Av Ukjent/NTB ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Marie Wexelsen var en norsk forfatter. Hun er mest kjent for julesalmen «Jeg er saa glad hver Julekveld» (1860) til tone av Peder Knudsen (1818–1863), som først ble publisert i en julebok for barn. Men i samtiden var også romanene hennes populære.

Hun debuterte med barneboken En liden Julegave for Børn og Børnevenner (1858), utgitt med forord av broren, presten Fr. Wexelsen. Sammen med Ketil, en Julegave for smaa (1860) og En liden Børnebog med Rim og Smaahistorier (1895) utgjør den hennes i alt tre barnebøker.

Under merket I. L. (Inger Marie Lyche, senere Wexelsen) ga hun ut flere fortellinger for barn og voksne, blant annet Vesle Kari eller de Forældreløse (1858) og Steffen. En gammel Præstedatters ungdomsminder (1860).

Bakgrunn

Marie Wexelsen vokste opp på gården Sukkestad i Østre Toten som den yngste av 9 barn. Barndomshjemmet var et litterært og kulturelt interessert hjem med flere fremstående geistlige i familien. Onkelen var prest og salmedikter i Christiania, broren Fredrik bestyrte lærerseminaret i Klæbu og var senere prest i Trondheim, og nevøen Vilhelm ble biskop i Trondheim. I likhet med kvinner flest på denne tiden fikk Marie Wexelsen lite formell utdannelse. Som 12-åring ble hun sendt på en internatskole for piker hos presten Jacob Andreas Lindeman på Vestlandet, hvor hun var til hun ble konfirmert fire år senere. Hun bodde hjemme på Sukkestad til 1873, da den siste av foreldrene døde. Hun flyttet så med sin eldre søster Rikke rundt til ulike brødre, til omkring 1880, da de to søstrene slo seg ned på Hamar, hvor de drev en skole for småbarn. I 1878 og 1879 var de to søstrene i Danmark, blant annet på den kjente grundtvigianske Askov folkehøyskole, for å forberede seg på å blir lærere. Fra cirka 1890 drev de en liten skole i Trondheim, hvor deres bror Frederik da var prest.

Forfatterskap

Omslag, Ketil, en Julegave for smaa.

Nasjonalbiblioteket.

Lisens: Offentlig eiendom

Allerede som 26-åring debuterte Marie Wexelsen med romanen Vesle-Kari, eller de Forældreløse, under pseudonymet «I. L.», et pseudonym hun beholdt til 1879, da tredje opplag av hennes andre roman, Steffen. En gammel Præstedatters Ungdomsminder, kom ut under hennes eget navn. Hennes tredje og siste roman var Et Levnetsløb. I tillegg ga hun ut tre barnebøker og en rekke artikler om religiøse, sosiale og språkpolitiske emner. Hennes siste bok, En liden Barnebog. Rim og Smaahistorier, kom 1895. Men i alt vesentlig var hennes forfatterskap avsluttet med Et Levnetsløb, da hun var 34 år gammel.

Romaner

Vesle-Kari er en tradisjonell underholdningsroman etter datidens smak, hvor trofast kjærlighet overvinner motgang etter mange og dramatiske forviklinger. Motsetningen mellom en streng, pietistisk og sekterisk religionsutøvelse og en åpen og glad grundtvigianisme er et vesentlig moment her. I Steffen spinnes intrigen rundt en tatergutts forelskelse i en bondedatter. Da de ikke kan få hverandre, havner Steffen på ville veier, men dør glad i troen på en forsonende frelser.

Den mest betydningsfulle av Marie Wexelsens bøker er imidlertid Et Levnetsløb, som fremstår som dypt personlig. Den tar opp ikke bare konflikten mellom et litterært og et religiøst kall, men også eksistensielle spørsmål knyttet til litteraturens funksjon og mening. Indirekte er boken en protest mot samfunnets kvinneundertrykkelse. Denne protesten er tydeligere i annenutgaven, hvor hovedpersonen håper at kvinner snart kan få utfolde de evner «Gud har givet ogsaa os».

Romanene oppnådde en betydelig popularitet i samtiden; de to første kom i flere opplag og ble oversatt til flere språk.

Jeg er så glad hver julekveld

Når Marie Wexelsen fortsatt huskes i dag, er det mest for et dikt som inngikk i boken Ketil, en Julegave for Smaa, som utkom 1860. De ni versene i innledningsdiktet «Barnets Julesang», bedre kjent som «Jeg er saa glad hver Julekveld», formidler i enkle, men gripende bilder Juleevangeliet og forfatterens egen barnlige tro, med strofer som «Da tenner Moder alle lys, så ingen krok er mørk». Sangen ble raskt folkeeie, ikke minst takket være den sangbare melodien, som ålesundsorganisten Peder Knudsen laget få år senere.

Marie Wexelsen døde i Trondheim i 1911. Båren ble fulgt til graven av barn som med tente lys i hendene sang «Jeg er så glad hver julekveld». Dikterpresten Anders Hovden organiserte en innsamling til minnesmerke på graven. De fleste bidragene var barns tiører.

Utgivelser

Et utvalg

Lykken, i Folkevennen 1855, s. 32–36
En liden Julegave for Børn og Børnevenner (under pseud. I. L.), Trondheim 1858 (3. opplag, under eget navn, Kristiania 1881; finsk utg. Jyväskylä 1885)
Vesle-Kari, eller de Forældreløse (under pesud. I. L.), 1858 (3. opplag 1898)
Ketil, en Julegave for Smaa (under pseud. I. L.), 1860
Steffen. En gammel Præstedatters Ungdomsminder (under pseud. I. L.), 1860 (3. opplag, under eget navn, 1879; finsk utg. Helsingfors 1875, svensk utg. Stockholm 1878)
Et Levnetsløb (under pseud. I. L.), København 1866 (2. opplag, under eget navn, Kristiania 1896)
En julehistorie, Trondheim 1894
En liden Barnebog. Rim og Smaahistorier, 1895

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Hareide, Jorunn: Marie Wexelsen i Nors biografisk leksikon
NFL, bd. 6, 1908
S. Hagemann: «Jeg er så glad hver julekveld». En bok om Marie Wexelsen, salmedikter og opprører, 1968
d.s.: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
E. Aasen: Kvinners spor i skrift, 1986
O. Rakeng: Melodien under stjernene, 1991
J. Hareide: «Et livsløp – og en levnetsbeskrivelse. Marie Wexelsen», i d.s.: Skrivefryd og penneskrekk. Selvfremstilling og skriveproblematikk hos norske 1800-tallsforfatterinner, 1999
O. Brusaet: Det var midt i julenatt. Historien om hvordan våre kjente og kjære julesanger ble til, 2001

Portretter m.m.

Maleri (brystbilde, etter fotografi) av Knut Glambæk, u.å.; p.e
Skulptur (halvfigur, bronse) av Angelina Engelsen, 2003; Lena, Østre Toten
Portrett av fotograf Locander, Christiania, 1860-årene?; p.e
Portrett av ukjent fotograf, u.å.; Billedsamlingen, NBO

Faktaboks

Marie Wexelsen

Historisk befolkningsregister-ID: pf01036806023203

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges litteratur 1800-tallet

Erik Bjerck Hagen

Professor i litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen