Michel Leiris var en fransk forfatter og etnograf. Som vitenskapsmann var han særlig opptatt av afrikansk «primitiv» kunst. I sine essayer understreket han, sterkt influert av surrealistiske malere, dikterens rolle som den evige opprører mot samfunn og forgjengelighet.
Leiris' diktning gjenspeiler et meget personlig og gjennomreflektert forhold til både psykoanalyse og lingvistikk, og bringer til uttrykk noen av de viktigste tendenser i fransk modernistisk litteratur. Av diktsamlingene hans kan nevnes debutboken Simulacre (1925), Tauromachies (1937), Haut Mal (1946) og Bagatelles végétales (1956), og av prosabøkene Manndommens alder (originaltittel: L'Age d'homme, 1939) og Nuits sans nuit (1960).
Leiris' hovedverk er den selvbiografiske La Règle du jeu (1948–76). Verket er ingen tradisjonell beretning om et dikterliv, men en intenst personlig skildring av forfatterens møte med hovedtendenser i 1900-tallets intellektuelle liv. Blant hans seneste verker kan nevnes Langage tangage (1985) og À cor et à cri (1988).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.