Et håndskrift med en tidlig versjon av Wilhelmus.

Nasjonalsangen i Nederland er den gamle patriotiske sangen Wilhelmus van Nassouwe, først kjent fra 1572, som regel bare kalt Wilhelmus. Den fulle teksten er muligens skrevet av Philips Marnix van St. Aldegonde, sekretæren til fyrst Wilhelm 4. av Oranien, stattholder i Nederland fra 1747 til 1751. Den har 15 vers, men vanligvis blir bare første vers sunget, av og til også sjette vers. Melodien er en gammel folkemelodi, bearbeidet av Adriaen Valerius (1626). Den ble offisielt antatt som nasjonalsang i 1932.

Faktaboks

Også kjent som

Wilhelmus van Nassouwe; Het Wilhelmus

Sangen er skrevet i jeg-form, som en sang sunget av Vilhelm den tause (1533–1584). Her gjengis første og sjette vers:

Wilhelmus van Nassouwe
Ben ick van Duytschen Bloedt,
Den Vaderland ghetrouwe
Blijf ick tot inden doet;
Een Prince van Orangien
Ben ick vry onverveert.
Den Coninck van Hispaengien.
Heb ick altijt gheeert.

Mijn schilt ende betrouwen
Zijt ghy, O Godt, mijn Heer.
Op U soo wil ick bouwen,
Verlaet my nimmermeer;
Dat ick doch vroom mag blijven
U dienaer t'aller stond
Die tyranny verdrijven,
Die my mijn hert doorwondt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg