Norsk Wallboard

Det var kontorsjef Olaf Rueness ved Kristiansand e-verk som hadde ideen til trefiberplatefabrikk på Vennesla. «Wallboard» var den internasjonale betegnelsen. «Huntonitt» kunne det bli kalt her hjemme, men det var opprinnelig navnet på trefiberplater laget ved Hunton Bruk i Gjøvik. Hunton Bruk var landets eldste wallboard-fabrikk, og startet sin produksjon i 1932, mens Norsk Wallboard i Vennesla kom i gang i 1948. I 1940-årene var det fem wallboard-produsenter i Norge, foruten bedriftene i Vennesla og på Gjøvik, Nøsted Bruk i Buskerud, Berger Langmoen i Brumunddal og Treschow-Fritzøe i Larvik. Produksjonen gikk ut på å hogge tømmer til flis og deretter male flisa til tremasse. Massen ble blant annet tilsatt limstoff og presset til plater, i «harde», «halvharde» og «porøse» kvaliteter.

Initiativet til Rueness var et svar på tapet av arbeidsplasser etter nedleggelsen av aluminiumsverket på Vikeland i Vennesla. Han mente kommunen der burde engasjere seg i byggingen av en wallboardfabrikk. Det var arbeidskraft nok, rimelig energi og god råstofftilgang. Produksjonen skulle baseres på såkalt «mindreverdig virke», for at fabrikken ikke skulle konkurrere med øvrig treforedlingsindustri. Hovedråstoffet skulle være bakhun og annet sagbruksavfall, samt løvtrevirke og småfuru, som det var liten avsetning på i distriktet. En tid ble det konflikt med sentrale myndigheter om bruk av småfuru, som den gang gjennomførte streng tømmerpolitikk, fordi dette råstoffet var definert som sulfattømmer til celluloseindustrien. Tradisjonelle treforedlingsbedrifter som produserte papir, cellulose eller tremasse ble prioritert framfor den nye wallboardproduksjonen.

I 1946 forelå aksjeinnbydelsen for stiftelsen av A/S Vennesla Wallboardfabrikk. Rueness skulle være daglig leder for selskapet. Han arbeidet for at skogeierne i distriktet skulle ha eierskap i bedriften. Aksjesalget gikk imidlertid dårlig. Isteden fikk Mosvold Shipping Co. i Farsund, etter forslag fra skipsreder Mosvold selv, overta det nystiftete selskapet med oppdrag å bygge fabrikken. Et nytt selskap, Norsk Wallboard A/S, ble stiftet i 1948 for dette formålet.

Produksjonen kom i gang i 1950 etter en opprinnelig plan om 10 000 tonn wallboard i året. I 1952 var kapasiteten 15 000 tonn harde og halvharde wallboardplater. Antall arbeidere var 120. I 1964 hadde produksjonen kommet opp i 35 000 tonn med et tømmerforbruk på ca. 100 000 kubikkmeter. Arbeidsstyrken var nå 165 mann. Produksjonen var fra begynnelsen av basert på elektrisk kraft.

Norsk Wallboard ble en solid bedrift med god lønnsomhet. Enda større ble den gjennom en fusjon med A/S Hunton Bruk i 1971. Til sammen produserte de to fabrikkene ca. 80 000 tonn wallboard med en arbeidsstyrke på 575 mann. Administrerende direktør var Odd Kr. Haanes. I 1981 satset det fusjonerte selskapet på desentralisering, som innebar oppdeling av virksomheten i tre selvstendige aksjeselskap, Norsk Wallboard AS, med Hunton Bruk AS og Vennesla Bruk AS som heleide datterselskaper. Oppsplittingen baserte seg likevel på nært samarbeid mellom enhetene, ikke minst når det gjaldt markedsføring. Senere igjen ble Norsk Wallboard navnet på fabrikken i Vennesla.

I 1988 og 1989 kom den andre treforedlingsbedriften i Vennesla, Hunsfos Fabrikker, sterkt inn på eiersiden i wallboardfabrikken. Formålet var å kunne samordne og styrke treforedlingsindustrien på Sørlandet. I 1992 fusjonerte selskapene Hunton Bruk og Fritzøe Fiber i Larvik og tok navnet Hunton Fiber AS. Samme år etablerte Norsk Wallboard og Hunton Fiber det felles salgsselskapet Byggma AS. Norsk Wallboard A/S og Larvik-firmaet hadde fra før en leveranse- og markedsavtale. Samarbeidet var et tegn på behov for strukturrasjonalisering i bransjen, som hadde slitt med overproduksjon og markedsproblemer. Hunton Fiber AS har siden solgt seg ut av Byggma og etablert egen salgsorganisasjon.

«Wallboarden» på Vennesla, som fabrikken har blitt kalt av lokalbefolkningen, skiftet i 2001 navn til Huntonit AS.

• Hunton
• Norsk industrihistorie etter 1940

• «Norsk Wallboard A/S på rett vei». I tids- skriftet «Norsk Skogindustri», nr. 10 – 1983. Oslo.
• Sagedal, Arnfinn 1982: Et søskenbarn på Gjøvik. Hunton Bruk runder en milepel. Vennesla: Norsk Wallboard.
• Vevstad, Andreas 1998: Agderskog. Kristiansand: Agder Skogeierlag.