R.E.M. fotografert i 2005. Fra venstre: Mike Mills, Michael Stipe og Peter Buck.
R.E.M var ei amerikansk rockegruppe. De var kritiker- og studentfavoritter før de ble superstjerner i 1990-årene. De påvirket en hel generasjon indierockband med sin punkete energi og kunstneriske blanding av 1960-tallspop, folkrock og utydelig vokal og innadvendte, vage tekster. R.E.M. ble oppløst i 2011.
REM
a:r i: em
R.E.M. ble dannet i 1980 i studentbyen Athens i Georgia i USA, av vokalisten Michael Stipe (født 1960), gitaristen Peter Buck (født 1956; også mandolin), bassisten Mike Mills (født 1958; også keyboard) og trommeslageren Bill Berry (født 1958). R.E.M. står for «rapid eye movement», som på norsk er oversatt med REM-søvn.
Bandets første plateutgivelser var singelen Radio Free Europe (1981) og minialbumet Chronic Town (1982). Særlig Radio Free Europe ble tidlig framhevet av musikkritikere som et av de viktigste eksemplene på amerikansk collegerock og bidro til å etablere R.E.M.s karakteristiske blanding av punkeinspirert energi, melodisk gitarspill og gåtefulle tekster. Albumene Murmur (1983), Reckoning (1984), Fables Of The Reconstruction (1985) og Lifes Rich Pageant (1986) fikk svært god kritikk, og salget økte for hver plate.
Det store gjennombruddet kom med Document (1987), som i likhet med singlen The One I Love nådde Topp 10 i USA. Albumet inneholdt også It's the End of the World as We Know It (And I Feel Fine), som ble en fast del av R.E.M.s konsertrepertoar. Siden har R.E.M. befestet sin stilling som en av de viktigste gruppene i moderne rock, med en sterk kvalitetsbevissthet og evne til nyskaping. Green (1988) ga dem hits med Stand og Orange Crush.
R.E.M. ble superstjerner verden over med Out Of Time (1991). Albumet markerte samtidig et musikalsk skifte, med større innslag av mandolin, akustiske gitarer og andre instrumenter enn på de tidligere utgivelsene. Mike Mills sang for første gang hovedvokal på R.E.M.-originallåter (Near Wild Heaven og Texarkana), mens Losing My Religion og Shiny Happy People (en duett med Kate Pierson fra The B-52's) ble store internasjonale hits. Også albumsporet Country Feedback regnes som en av R.E.M.s mest sentrale sanger. Til tross for at den aldri ble en stor hit, var den en gjenganger på konsertene gjennom store deler av bandets karriere og ble av bandmedlemmene selv trukket fram som en favoritt. I 1998 ble den framført sammen med Neil Young under Bridge School Benefit.
Bandet videreførte sounden med kassegitarer, mandoliner og blåsere på Automatic For The People (1992), som solgte enda bedre og inneholder hitene Drive, Man On The Moon, The Sidewinder Sleeps Tonight, Everybody Hurts og Nightswimming.
Monster (1994) markerte en tilbakevending til et mer gitarbasert og støyende rockeuttrykk enn de foregående albumene. Utgivelsen ble fulgt av en omfattende verdensturné, der blant andre Radiohead medvirket som oppvarmingsband, og som bidro til å befeste R.E.M.s posisjon som et av verdens største rockeband. Albumethadde hitene What's The Frequency, Kenneth?, Bang And Blame, Crush With Eyeliner, Strange Currencies og Tongue.
Oppfølgeren New Adventures in Hi-Fi (1996) ble delvis spilt inn under Monster-turneen. Albumet fikk en mer delt mottakelse ved utgivelsen enn forgjengerne, men er siden ofte blitt framhevet som en av gruppens sterkeste utgivelser. Dette ble det siste studioalbumet med originalbesetningen. Etter helseproblemer under turneen valgte Berry å forlate bandet i 1997. Han ble ikke erstattet, og R.E.M. fortsatte som trio.
Platesalget sank nå kraftig, særlig i USA, og albumene Up (1998), Reveal (2001), Around The Sun (2004), R.E.M. Live (2007) og Accelerate (2008) ga R.E.M. bare hits i Europa: Daysleeper (1998), At My Most Beautiful (1999), Imitation Of Life (2001), Leaving New York (2004) og Supernatural Superserious (2008; førsteplass i Norge), samt The Great Beyond (2000; fra filmen Man On The Moon) og Bad Day (2003; fra samleplata In Time – The Best Of).
Gruppemedlemmene har ellers medvirket i en rekke andre musikalske prosjekter, og har også markert seg med klare synspunkter på en rekke politiske spørsmål, ikke minst innen miljøvern. I mars 2011 kom albumet Collapse Into Now, men i september samme år ble R.E.M. oppløst, og i november ble samleplata Part Lies, Part Heart, Part Truth, Part Garbage 1982–2011 utgitt.
Kommentarer (2)
skrev Svein Askheim
skrev Jon Vidar Bergan
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.