Thomas Hammond

Hammond ble født i England som sønn av en godseier, emigrerte til Trondheim og ble trelasteksportør i samarbeid med sin bror, som var kjøpmann i London. Han drev også annen handel og kjøpte store jord- og skogeiendommer i Trøndelag og Nord-Norge.

Som de fleste kjøpmenn som drev internasjonal handel i Trondheim på den tiden, var Hammond innvandrer. I tidlige omtaler av ham har det vært hevdet at han var medlem av det engelske parlamentet og av den domstolen som dømte Karl 1. til døden, og at han derfor måtte flykte etter Cromwells død i 1658. Senere undersøkelser har avkreftet dette.

At Thomas Hammond slo seg ned i Trondheim, var antakelig et resultat av økende trelasthandel mellom byen og England. Med broren John, som var kjøpmann i London, samarbeidet han om trelasthandelen. I Trondheim giftet Thomas Hammond seg med datteren til en annen engelsk innflytter, Henrik Sommerschild. Henrik Engelskmann, som han ble kalt, hadde tjent en formue på trelast- og sildehandel, og han ble overformynder, rådmann og borgermester.

Elisabeth og Thomas Hammond fikk sju barn, fire døtre og tre sønner. Av dem fortsatte den eldste, Thomas, foreldrenes forretningsvirksomhet, mens en yngre sønn, Edvard Hammond, ble stiftamtmann i Bergen. To av døtrene ble gift med sønner av storkjøpmannen Lorentz Mortensen Angell – Elisabeth med Morten Lorentzen Angell og Sara med Albert Lorentzen Angell, de andre døtrene ble også gift med kjøpmenn i byen.

Det var først og fremst trelasteksporten til England, ved siden av fiskehandel og den vanlige allsidige varehandelen, som ble grunnlaget for Thomas Hammonds økonomiske virksomhet. Trelasten kjøpte han opp fra bøndene i distriktet, men etter hvert skaffet han seg også jord- og skogeiendommer, slik at han kunne drive sagbruk med virke fra egne skoger. Hammond overtok eiendommer i Trøndelag og Nord-Norge fra storkjøpmennene Joachim Irgens og Henrik Müller, som hadde overtatt tidligere krongods. Særlig godset i Selbu ble av betydning og grunnlaget for videre oppbygging av sagbruk i neste generasjon.

Hammond bodde i kjøpmannsstrøket ved Nidelva. Til eiendommen hørte to brygger med sjøboder ved elven, én på bysiden og den andre på Bakklandet. Under den store bybrannen 18.–19. april 1681 gikk alt tapt, bortsett fra brygga på Bakklandet. Bare det som var lagret i den murte kjelleren under bygården, ble reddet. Her var det blant annet en «merkelig stor summa penge» i forskjellige myntsorter. Tapet av bygninger og varelagre var alvorlig, men verre var det at også forretningspapirer, skjøter og regnskaper gikk tapt i brannen. Hammond hadde store summer utestående, men etter brannen fantes bare få notater om dette. I årevis verserte rettssaker mellom arvingene og boets debitorer. Til tross for tapene var de største verdiene utenfor byen, og arvingene kunne overta en betydelig formue.

Thomas Hammond mistet livet i bybrannen. Etter sin død fikk han attest av magistraten for å ha vært en redelig handelsmann; «han for dette steds negotie var en umistelig mand». Tapet av mannen og formuen tok hardt på enken, og sommeren etter døde Lisbet Hammond. Det ble sagt at hun selv hadde kastet seg i elven. Selvmord var en alvorlig sak på den tid, men det ble likevel gitt tillatelse til å begrave henne i Nidarosdomen.

Den store formuen som Hammond etterlot seg dannet grunnlaget for sin dattersønns Thomas Angells Stiftelser.

• Thomas Angells Stiftelser
• Sara Hammond
• Thomas Angell

• Skifte etter Thomas Hammond og hustru Elisabeth Henriksdatter Sommerskiell, i Trondheim skifteprotokoll 1 (1678–86), fol. 276b–316b, i SA, Trondheim
• Daae, L.: «Melchior Augustinussøns annaler (1670–1705)», i PHT, rk. 3, bd. 3, 1894, s. 250–280
• Horneman, J.: Stamtavle over familiene Angell–Hammond, i forstander J. Hornemans genealogiske samlinger, i SA, Trondheim
• Schmidt, O.: Biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave, bind 5, 1931
• Width, T.: «Familien Hammonds oprinnelse», i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 5, 1936, s. 77–80
• Bull, Ida: Thomas Angell. Kapitalisten som ble hjembyens velgjører, Trondheim 1992
• Bull, Ida: Biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave, bind 4, 2001