Torger Baardseth

Baardseth var sønn av en lærer ved Bærums Verks skole. Helst ville han utdanne seg som tegner, men søskenflokken var stor, og han måtte finne et mer håndfast levebrød.

Etter middelskoleeksamen i 1891 fikk han plass som lærling i Peter Tidemand Mallings bokhandel i Kristiania. I 1899 reiste han til København for å arbeide en periode i Det nordiske Forlag. Med Ernst Bojesen, en av Nordens fremste forleggere, som sjef fikk han bred erfaring innen bransjen.

I januar 1901 begynte han i J. W. Cappelens Forlag som fullmektig, det vil si leder av forlagsavdelingen. Cappelen var kjent som Norges fremste skolebokforlag, og Baardseth bygde ut virksomheten på stadig nye områder. Mange av skole- og kunnskapsverkene ble fornyet utstyrsmessig og illustrert av ledende norske kunstnere. Baardseth var så full av tiltakslyst og ideer at forleggeren, J. W. Cappelen II, ofte holdt igjen på fullmaktene. Et leksikon og en norgeshistorie stod på Baardseths ønskeliste, men de ble aldri satt i verk.

Baardseth fikk mulighet til mer selvstendig virksomhet da han i 1917 overtok ledelsen av Steenske forlag, et mindre firma som hadde startet som trykkeri allerede i 1829. Etter halvannet år med stor aktivitet fikk han tilbud om å kjøpe forlaget, og det klarte han takket være økonomisk hjelp fra den yngre Jørgen W. Cappelen III. Baardseth fortsatte som leder av Steenske (der Cappelen i realiteten var eier), men gikk samtidig inn i ledelsen i Cappelens forlag.

Steenske utgav hovedsakelig kunnskapsgivende litteratur, men også skjønnlitteratur. Baardseth gjorde det til et forlag med stor innflytelse. En av de første store oppgavene han tok på seg, var en komplett utgave av alt Henrik Wergeland hadde skrevet. Flere større forlag hadde veket tilbake for et slikt løft.

Sammen gikk de to «søsterforlagene» inn i en betydelig vekst. I begge forlagene stod skolebøkene sentralt. Da Baardseth i 1941 trakk seg ut av ledelsen i Cappelen, fortsatte han ennå som leder av forlagets skolebokavdeling. Den store Wergeland-utgaven ble først avsluttet i 1940 – av Cappelen, som i 1943 overtok Steenske forlag.

Baardseth var en betydelig forlegger, men hans virke som organisasjonsmann var ikke mindre viktig.

I 1902 ble han formann i Norsk bokhandler-medhjelper-forening, og blåste snart nytt liv inn i foreningen. Da dansk Gyldendal i 1906 ønsket å overta det norske Cammermeyer, kastet Baardseth seg iherdig inn i kampen for at norske bøker skulle komme på norske forlag. Han følte at han trengte et tidsskrift, og i mai begynte bokhandlermedhjelperne å utgi Krebsen. Baardseth var, med korte pauser, redaktør de første ti årene, og førte en intens kamp mot det han kalte daneveldet.

På mange felt tok han opp kampen for å bedre medhjelpernes kår, fra utdannelse og stipendordninger til lønn og pensjon. En sentral sak gjennom en årrekke var medhjelpernes rett til å etablere seg som selvstendige bokhandlere. Baardseth kunne være steil og uforsonlig i sine viktige kampsaker, og han fikk atskillige fiender, men han hadde ofte gleden av å se sine synspunkter vinne frem.

Han var formann i Norsk bokhandler-medhjelper-forening fra 1902 til 1916 (med korte avbrudd), i Den norske Forleggerforening i 1922–1924 og 1929–1936, formann i Den norske Bokhandels Pensjonsfond og Sparekasse fra 1916 og i Den norske Bokhandlerforening 1936–1939.

• forlagsbokhandler
• forlag

• Haukaas, Kaare (1949): Torger Baardseth og Steenske forlag 1917–1919
• Tveterås, Harald Ludvig (1979): I pakt med tiden: Cappelen gjennom 150 år 1829–1979
• Tveterås, Harald Ludvig og Tveterås, Egil (1986–1996): Den norske bokhandels historie, bind 3 og 4
• Ringdal, Nils Johan og Larsen, Terje Holtet (1995): Kardinaler og kremmere: Norske forleggere gjennom hundre år. Den norske Forleggerforening 1895–1995