Ungarns litteratur

Renessanselitteraturen nådde sitt lyriske høydepunkt med Janus Pannonius, mens bruken av det ungarske språket fikk sin første oppblomstring ved reformasjonen. Særlig fikk Gáspár Károlis bibeloversettelse fra 1590 og Péter Pázmánys verker avgjørende betydning for skriftspråket. Med tidens største lyriker, Bálint Balassi, som skrev religiøse dikt, soldat- og kjærlighetssanger, nådde ungarsk litteratur sitt første virkelige høydepunkt.

1600-tallets diktning ble dominert av Miklós Zrinyi, hvis hovedverk er heltediktet Szigets beleiring (1646). Hans samtidige István Gyöngyösi var en mester i barokkens galante hofflyrikk. Perioden fra slutten av 1600-tallet var ellers preget av de opprørske kurutsenes folkediktning på den ene siden og en betydelig memoarlitteratur på den andre: János Kemény, Ferenc 2 Rákóczi, Kelemen Mikes og flere.

Med opplysningstiden satte det inn en nasjonal og litterær oppblomstring, ledet først av den adelige livgardeoffiseren György Bessenyei, men senere mest preget av jakobinerbevegelsen. Dens betydeligste skikkelser var litteraturorganisatoren og språkfornyeren Ferenc Kazinczy og lyrikeren János Batsányi. Av tidens andre diktere kan nevnes József Kármán (1769–1795), Benedek Virág (1754–1830) og Mihály Fazekas (1766–1828), men det dikteriske høydepunktet ble nådd med Mihály Csokonai Vitéz, som etterlot seg en betydelig kjærlighets- og tankelyrikk.

Med den politiske reformbevegelsen og romantikken kom det en ny oppblomstringsperiode for ungarsk skjønnlitteratur. Ledelsen av det litterære liv ble overtatt av Károly Kisfaludy, som med sine historiske dramaer og lystspill ble grunnleggeren av ungarsk dramatikk. Hans bror Sándor Kisfaludy ble berømt for sin kjærlighetslyrikk, mens Dániel Berzsenyi og Ferenc Kölcsey hører til landets nasjonale klassikere, førstnevnte med sine oder skrevet etter antikke forbilder, sistnevnte blant annet som forfatteren til Ungarns nasjonalsang. En ensom og til sin død uoppdaget dikterskikkelse var József Katona. Hans historiske drama Bánk bán (1815) er et sentralt verk i ungarsk litteratur.

En av tidens fremste lyrikere var nasjonalskalden Mihály Vörösmarty, betydningsfull både som dramatiker og lyriker. Også ungarsk prosa fikk på denne tiden to viktige forfattere i Miklós Jósika og József Eötvös, som i en rekke romaner kastet lys over ungarsk historie og samtidige samfunnsforhold. Høydepunktet i den litterære utviklingen ble nådd av Sándor Petöfi og János Arany, to lyrikere som regnes som Ungarns største nasjonale diktere. Petöfi, som spilte en sentral rolle i revolusjonen av 1848 og i den påfølgende frihetskrigen, er en av de viktigste fornyere i ungarsk diktning og samtidig den best kjente internasjonalt. Arany er den uovertrufne språkkunstneren, med sin balladediktning, sin lyrikk og sine folkeepiske verker. Andre som bør nevnes er lyrikeren Mihály Tompa, den allsidige Pál Gyulai, romanforfatteren Zsigmond Kemény og lyrikeren János Vajda. Dramatikeren Imre Madách står med sin Menneskets tragedie (1861) for et av de mest berømte verker som er skrevet på ungarsk. Størst popularitet oppnådde imidlertid den romantiske romanforfatteren Mór Jókai, som med forkjærlighet hentet sine temaer fra ungarsk fortid.

Slutten av 1800-tallet var preget av en voksende litterær realisme. Den mest markante fortelleren var den ironisk-kritiske Kálmán Mikszáth og de mer folkelige Géza Gárdonyi og István Tömörkény. I dramatikken ble Ede Szigligeti og Gergely Csiky eksponentene for den nye retningen.

I 1908 startet det liberale litterære tidsskriftet Nyugat (Vesten, 1908–1941), som ble tidens toneangivende organ og arnestedet for de ungarske modernistene; disse søkte, i reaksjon mot den foreldede nasjonale klassisismen, impulser i vesteuropeisk litteratur og tok opp nye og dristige emner. Banebryteren var lyrikeren Endre Ady. Men kretsens egentlige leder ble Mihály Babits, betydningsfull både som lyriker, prosaist og litteraturkritiker. Kretsen hadde flere fremtredende skikkelser, blant dem lyrikeren og prosaisten Dezsö Kosztolányi, lyrikerne Árpád Tóth, Gyula Juhász og Milán Füst og prosaistene Frigyes Karinthy og fremfor alt Zsigmond Móricz, den store realisten og samfunnskritikeren som snart kom til å utgi sitt eget litterære organ Kelet Népe (Østens folk), samlingsstedet for de såkalte populistiske (folkeligsinnede) forfatterne.

Populistene utgjorde ingen ensartet gruppe. Det som bandt dem sammen, var en sterk interesse for samfunnsspørsmål – særlig landsbybefolkningens sosiale forhold. Deres fremste representanter er dikteren Gyula Illyés , roman-, drama- og essayforfatteren László Németh , lyrikeren József Erdélyi og prosaistene Péter Veres , Pál Szabó og János Kodolányi . Ideologisk hørte også Dezsö Szabó til populistene, men han forble isolert. Også andre av tidens betydelige diktere er vanskelige å plassere, for eksempel lyrikeren Lörinc Szabó og prosaistene Sándor Márai , Lajos Zilahy og Ferenc Móra . Andre forfattere hadde tilknytning til storbymiljøet.

I mellomkrigstiden oppstod det en gruppering av eksperimenterende lyrikere, ideologisk stort sett knyttet til arbeiderbevegelsen og sosialismen, omkring dikteren og kunstmaleren Lajos Kassák, men den betydeligste proletarlyrikeren, Attila József, følte seg ikke hjemme noe sted. En rekke av hans samtidige ble senere ofre for fascismen, for eksempel lyrikeren Miklós Radnóti og prosaforfatteren Andor E. Gelléri. Også den neokatolske diktningen gjorde seg sterkt gjeldende, med markante personligheter som lyrikerne Sándor Sik og László Mécs.

Utviklingen etter andre verdenskrig førte til at litteraturen gradvis ble påtvunget restriksjoner i form- og emnevalg. Den såkalte sosialistiske realismen ble gjort enerådende. I tøværsperioden etter Josef Stalins død i 1953 førte forfatterne an i kampen mot stalinistene og var dermed med på å forberede oppstanden av 1956. Enkelte av dem, blant andre Tibor Déry, István Bibó og Gyula Háy ble deretter fengslet, mens andre rømte fra landet. Både før og etter 1956 satte filosofen og kritikeren György Lukács sitt preg på det litterære livet i Ungarn. Den offisielle partilinjen var i hele perioden representert ved József Révai (1898–1959), senere av György Aczél (1917–1991).

Ellers var disse årene dominert av de store gamle, i første rekke Gyula Illyés, som gang på gang klarte å fornye seg og stod frem som en dikter av europeisk format. Også Sándor Weöres hører til de mest markante skikkelsene i moderne ungarsk lyrikk. Av etterkrigstidens lyrikergenerasjon er László Nagy, Ferenc Juhász og János Pilinszky de mest markante. Dikterne Dezsö Tandori (1938–2019), György Petri (1943–2000) og Imre Oravecz (1943–) introduserte på 70-tallet en ny retning preget av upersonlig, fragmentert og antipoetisk skrivestil.

Prosaen ble dominert av László Németh og Tibor Déry, men også en rekke av mellomkrigstidens generasjon fullførte sitt livsverk da: Péter Veres, Pál Szabó, János Kodolányi og László Passuth. Av andre av periodens representative forfattere må her fremheves István Örkény, Géza Ottlik, György Rónay (1913–1978), Magda Szabó, Erzsébet Galgóczi og György Konrád. En rekke forfattere ble tvunget i eksil, blant andre Lajos Zilahy og Gyula Háy.

Etter Versailles-freden var det betydelige ungarskspråklige minoriteter som befant seg i nabolandene, til sammen cirka 4 millioner. Ikke minst i Transilvania i Romania oppstod det etter hvert en blomstrende ungarskspråklig litteratur med prosaistene Áron Tamási, József Nyirö, András Sütö og lyrikerne Sándor Kányádi og Domokos Szilágyi som de mest fremtredende.

Ettpartistatens undergang i 1989 førte til dramatiske endringer. Åndslivet og pressen fikk friheten tilbake, og dette resulterte i en formidabel oppblomstring, i første rekke av tidsskriftlitteraturen med et utall av nye litterære fora, og et mangfold og virvar av strømninger og ideer, forfektet både av yngre forfattere og av tidligere eksilforfattere som fra nå av fritt kunne publisere i hjemlandet.

Mest kjent av de sistnevnte er Gyözö Határ. Tidsskriftet Holmi (Ting, 1989–2014), som betraktet seg som arvtakeren etter det modernistiske Nyugat, fikk høyest prestige etter systemskiftet. Blant de eldste og mest profilerte tidsskriftene finner vi Tiszatáj (1947–) fra Szeged, Alföld (1950–) i Debrecen og Jelenkor (1958–) i Pécs. Etter Illyés' død ble lyrikeren Sándor Csoóri en sentral litterær skikkelse i den nasjonale bevegelsen. Hans tidsskrift Hitel (Kreditt) ble et viktig organ hvor en rekke yngre forfattere, med Gáspár Nagy (1949–2007) i spissen, førte de sentrale folkelige-nasjonale tradisjonene videre. Ukebladet Élet és Irodalom (Liv og Litteratur)som ble grunnlagt i 1957 og har siden 1970–1980-tallet hatt en unik posisjon i det ungarske kulturlivet. Disse tidsskriftene ble etter hvert også digitalt tilgjengelige.

Denne periodens mest toneangivende og anerkjente forfattere er Péter Esterházy og Péter Nádas; deres bøker har også oppnådd betydelig suksess internasjonalt.

Endringene som fulgte etter 1989 rystet det litterære institusjonssystemet som hadde utviklet seg under ettpartistaten. Etter at sensuren ble avskaffet, kunne verk som lenge hadde vært en del av den vestlige litterære kanon, endelig utgis. Mens markedsøkonomien gradvis vant innpass i landet, trakk staten tilbake sin massive subsidiering til kulturinstitusjonene og overlot terrenget til de frie markedskreftene. I 1993 opprettet det ungarske parlamentet Nasjonalt kulturfond for finansiering av det ungarske kulturlivet både innenfor og utenfor landets grenser. Kulturfondet har helt siden forvaltet tilskuddsordninger til forlagene og litterære tidsskrifter.

Den tidligere sterkt sentraliserte litterære scenen ble etter systemskiftet stadig mer fragmentert, og flere nye organisasjoner ble grunnlagt for å samle forfattere, litteraturvitere og forleggere. Det ungarske kunstakademiet ble grunnlagt i 1992, og i 1994 opprettet Vitenskapsakademiet Széchenyi litteratur- og kunstakademi som en selvstendig tilknyttet institusjon. Begge akademiene har en litteraturavdeling, og medlemmene er ofte eldre kunstnere med et omfattende livsverk. I 1998 ble Det digitale litteraturakademiet opprettet for å gjøre den mest betydningsfulle ungarske litteraturen tilgjengelig for alle.

Det stilistiske og tematiske mangfoldet i ungarsk litteratur dette århundret er stort. Prosa dominerer, med familiekrøniker, historiske romaner og generasjonsfortellinger fra kommunismens tid – ofte med politiske og systemkritiske undertoner.

Noen av dagens ledende prosaister er Spiró György, Zsófia Bán, György Dragomán, Szilárd Borbély, Ádám Bodor, Zsuzsa Rakovszky, Andrea Tompa, Ádám Nádasdy, János Térey og Pál Závada.

Samtidspoesien er ofte kjennetegnet av en stilistisk lek med språket og et rollespill, som i verkene til Lajos Parti Nagy og Dániel Varró. Tematisk ser vi blant annet en tendens til kritisk utforskning av nasjonal identitet og hva det innebærer å være ungarsk intellektuell i en tid der demokratiet er under stadig større press. I utviklingen og fremføringen av ungarsk samtidsdramatikk har noen få institusjonsteatre spilt en ledende rolle. Spiró Györgys og János Téreys maktkritiske stykker har ofte hatt urpremiere på Katona József Teater. De siste årene har Béla Pintér skrevet og regissert over 20 satiriske teaterstykker inspirert av landets aktuelle situasjon, og hans teatergruppe regnes som en av de mest nyskapende i Ungarn.

I 2002 ble Imre Kertész tildelt Nobelprisen i litteratur, først og fremst for romanen Sorstalanság (1975, på norsk Uten skjebne) som skildrer Holocaust i et barneperspektiv. Nobelkomiteens skrev i sin begrunnelse at han fikk prisen «för ett författarskap som hävdar den enskildes bräckliga erfarenhet mot historiens barbariska godtycke».

I 2025 fikk László Krasznahorkai Nobelprisen i litteratur «för hans visionära och kraftfulla författarskap som mitt i undergångens fasa upprätthåller tron på konstens möjligheter».

• Ungarns historie
• Kronologisk oversikt over Ungarns historie
• Ungarns samtidshistorie
• Ungarns befolkning
• Massemedier i Ungarn
• Teater i Ungarn
• Musikk i Ungarn
• Dans i Ungarn
• Film i Ungarn
• Kunst og arkitektur i Ungarn

• Lóránt Czigány: A History of Hungarian Literature. From the Earliest Times to the mid-1970s (engelsk)
• Hungarian Literature Online (engelsk)
• Petőfi Literary Museum (engelsk)
• artikkel 10 classic Hungarian fiction books available in English versions (engelsk)
• Moderne ungarsk lyrikk (1975) i Nasjonalbiblioteket