arrondissement

Arrondissement er en administrativ del av staten i Frankrike (og i en del fransktalende land som Belgia og Sveits), som ligger under et departement. Det samler flere kommuner og har et administrasjonssenter, som kalles underprefektur. Arrondissementet ledes av en underprefekt, som har ansvar for administrasjonen og fungerer som bindeledd til prefekten. Han eller hun fører tilsyn med kommunene i sitt arrondissement. Navnet på arrondissementet er som regel det samme som navnet på administrasjonssenteret.

Arrondissementene i Frankrike ble opprinnelig opprettet ved loven av 17. februar 1800 for å erstatte distriktene som fantes under det gamle regimet da landet ble omorganisert i departementer.

I 2013 var Frankrike delt inn i 342 arrondissementer. De siste årene har man redusere antall arrondissementer eller revidert grensene mellom ulike arrondissementer innenfor kommunene. Fra og med 2022 har man hatt 333 arrondissementer i landet.

For øvrig må man ikke forveksle et arrondissement, som er en underinndeling av et departement, med det kommunale arrondissementet, som er en underinndeling av storbyene Paris, Lyon og Marseille. Paris er for eksempel inndelt i 20 arrondissementer (bydeler), Marseille 16 og Lyon 9.

I Belgia ble arrondissementene opprettet på Napoleons tid, de aller fleste i 1800. I dag har landet 44 administrative arrondissementer. Hver av de ti provinsene som finnes i Belgia, har mellom to og åtte arrondissementer, med unntak av provinsen Vallonsk Brabant, som bare har ett.

I Sveits har begrepet arrondissement ikke samme betydning som i Frankrike eller Belgia og kan referere til ulike administrative inndelinger, for eksempel på kanton-nivå (Berne-kanton er inndelt i Jura bernois, Seeland, Haute-Argovie, Emmental, Berne-Mittelland, Haut-Simmental-Gessenay, Frutigen-Bas-Simmental, Interlaken-Oberhasli, Thoune og ti slutt Bienne), eller på bynivå med de seks arrondissementene i Bern (Stadtteile) eller de tolv arrondissementene i Zürich (Kreis).