Aseksuell formering, også kalt ukjønnet formering, er formering med kun én forelder. Med bare én forelder får avkommet samme DNA som forelderen. Avkommet blir altså en klone av forelderen. Aseksuell formering skjer flere steder i naturen. Det skjer hos alle bakterier og det skjer hos en del alger, planter og dyr.
aseksuell formering
Jordbær har ukjønnet formering ved bruk av utløpere (i tillegg til kjønnet formering med frø). Kveke har kjønnet formering ved bruk av jordstengler (i tillegg til kjønnet formering med frø).
Aseksuell og seksuell formering
Aseksuell formering skiller seg fra seksuell formering (også kalt kjønnet formering), hvor det er to foreldre og hvor en eggcelle befruktes av en sædcelle. Ved seksuell formering får avkommet DNA fra begge foreldre.
Ulike typer aseksuell formering
Bakterier og alger
Alle bakterier er encellede og formerer seg ved at cellene deler seg i to. Når en bakteriecelle har nådd en viss størrelse, deler den seg i to og gir opphav til to identiske celler som også er identiske med morcellen. En del encellede alger formerer seg også ved todeling.
Planter
Aseksuell formering er vanlig hos planter og kalles gjerne vegetativ formering. Vegetativ formering skjer på ulike måter:
- jordstengler som hos liljekonvall
- løk som hos tulipaner
- stengelknoller som hos potet
- rotskudd som hos bringebær
- utløpere som hos jordbær
- fragmentering, som hos moser
En spesiell form for vegetativ formering hos planter er apomiksis, som etterlikner kjønnet forplantning. Det innebærer at man får dannet frø som inneholder arvemateriale bare fra morplanten eller bare fra farplanten. Det finnes flere varianter av apomiksis.
Dyr
Ukjønnet formering er ikke så vanlig hos dyr, men noen arter formerer seg ukjønnet ved behov, eller i deler av livet.
Noen enkle, encellede dyr, har enkel todeling. Det vil si at de deler seg på midten og blir to nye individer. Polyppdyr har knoppskyting, som planter. Enkelte dyr, kalt sporedyr, produserer sporer ved behov som kan overleve harde kår og vokse opp når miljøet er bedre for dem. Enkelte leddormer kan dele seg, og leddene som faller av kan vokse opp til et nytt individ.
Partenogenese, der dyret føder en klon av seg selv, finnes hos noen smådyr, som ikter, småkreps, og mange insekter (bier, bladlus). Det kan også skje hos noen reptiler, som komodovaran. Det skjer ingen befruktning og de nye individene er derfor genetisk lik forelderen. Et populært navn på partenogenese er jomfrufødsel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.