Dyphavsgrop er en langstrakt renne på havbunnen, dannet der en havbunnsplate skyves ned under en annen jordskorpeplate (se platetektonikk).
I dyphavsgropene er de aller største havdypene på Jorden. Den dypeste er Marianegropen, der Challengerdypet går ned til 10 935 meter. Andre dyphavsgroper finnes utenfor Japan, Java–Sunda og Peru–Chile. De er vanligvis 3–4 km dypere enn havbunnen omkring og kan være opptil flere tusen kilometer lange.
| Grop | Hav | Dybde* |
|---|---|---|
| Marianegropen (Challengerdypet) | Stillehavet | 10935 |
| Tongagropen (Horizondypet) | Stillehavet | 10820 |
| Kurilergropen | Stillehavet | 10542 |
| Filippinergropen (Emdendypet) | Stillehavet | 10540 |
| Kermadecgropen | Stillehavet | 10047 |
| Boningropen | Stillehavet | 9810 |
| New Britain-gropen (Planetdypet) | Stillehavet | 9140 |
| Japangropen | Stillehavet | 8412 |
| Puerto Rico-gropen (Brownsondypet) | Atlanterhavet | 8380 |
| Sør-Sandwich-gropen (Meteordypet) | Atlanterhavet | 8265 |
| Atacamagropen (Richardsdypet) | Stillehavet | 8055 |
* Dybde i meter, tallene er usikre og varierer mellom ulike kilder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.