engelmannsgran

Trærne kan bli cirka 50 meter høge på ekstra gode voksesteder. Det har lyst gulbrune skudd med 15–25 millimeter lange nåler som er grågrønne til blågrønne og spisse. De unge kvistene har mye kjertelhår. Konglene er 2,5-7,5 cm og faller av etter ett til to år.

Treslaget vokser helt opp til 3650 meter over havet, altså over tregrensen, og er meget skyggetålende. Det kan bli 400-500 år gammelt.

Engelmannsgran er ett amerikansk fjelltre som har har sin naturlige hovedutbredelse i det vestlige Nord-Amerika, fra British Colombia i nord via Alberta til Arizona og New Mexico i sør. Rocky Mountains er et område med mye engelmannsgran.

Engelmannsgran blei innført til Europa i 1863. I Norge er treslaget plantet både som parktrær og som skogstre. Det er et meget hardført treslag som først blei dokumentert forvillet i Norge i 1960. Forvillede trær er dokumentert noen få steder nord til Fauske og Steigen. Forekomster er også funnet ved Dovre og Røros. I det harde Røros-klimaet vokser den helt opp til 700 meter over havet. Artsdatabanken regner med at arten er etablert i Norge og at den er underrapportert.

Engelmannsgran kan få frostsprekker i stammen ved raske temperaturendringer. Treslaget kan også stresses en del ved tørke.

Engelmannsgran er hardfør og tåler skygge. Den forventes å klare seg godt i det norske klimaet. Men den sprer seg i et moderat tempo. Den har ikke stor økologisk effekt på norsk natur nå, men om den etablerer seg i fjellskogen kan den komme til å fortrenge hjemlige arter. I den norske fremmedartslista er den vurdert til kategorien høy risiko.

• furufamilien

• Fremmedartslista: engelmannsgran