Examen artium var en tradisjonell overgangseksamen som ga adgang til akademiske studier. I Norge ble betegnelsen examen artium avviklet i 1974, og siste vitnemål ble skrevet ut i 1982. Etter avviklingen av examen artium er en samordning av eksamensresultater videreført for beregninger av studiepoeng.
Betegnelsen artium brukes fremdeles uformelt om vitnemål fra videregående opplæring med en studieretning som gir studiekompetanse ved universiteter og høyskoler.
I Norge ble examen artium avholdt første gang i 1813. Den bygde på en tilsvarende eksamen ved Københavns universitet og ble holdt ved Universitetet i Oslo fram til 1882 da examen artium ble slutteksamen for høyere skole holdt i regi av et eget nasjonalt eksamensråd. Grunnen til at examen artium ble flyttet vekk fra universitetet var ikke minst motstanden der mot at kvinner skulle få adgang til å ta artium.
Examen artium og tilsvarende modenhetseksamener i andre europeiske land var bygd på et mønster med lærde skoler og organisert rundt krav og kontroll av kunnskaper i latin. I Norge innførte Stortinget i 1869 mulighet for å ta realartium uten krav om latin. Fra 1896 bygde de to vanlige artiumslinjene på krav til moderne naturvitenskap (reallinje) eller moderne fremmedspråk (engelsklinje). Fra 1907 ble det også krav til at alle skulle ta skriftlig norskeksamen i hovedmål og sidemål.
Hovedkarakter var i bruk gjennom 1800-tallet som en summering av eksamensresultatene i høyere skole. Fra 1903 ble hovedkarakteren beregnet slik at de to svakeste karaktertrinnene hadde negative verdier og trakk gjennomsnittsresultatet uforholdsmessig ned for de med de dårligste karakterene. Hele ordningen med hovedkarakter var lenge tema for kraftig debatt, men samordningen av karakterer i en hovedkarakter tok slutt før rundt overgangen til videregående skole rundt 1970.
Examen artium var sammen med middelskoleeksamen, en mellomeksamen som ble lagt til fra 1870, nøkkelledd i forming av høyere skolegang som en eksamensskole. Det var en meritokratisk preget skoleform styrt og gjennomsyret av resultatkonkurranse og kunnskapskontroll med prøver og eksamener. Kontroll- og konkurransepreget i eksamensskoletradisjonene satte spor i skolespråket med uttrykk som duks og fuks for beste og svakeste elev i en klasse, dumping og gjensittere som betegnelse for elever som en måtte gå samme skoletrinn om igjen, og preseterist som var en gammel hedersbetegnelse for de med helt usedvanlig gode resultater.
Etter avviklingen av examen artium fra 1970-årene er samordning av eksamensresultater videreført som grunnstamme for beregninger av studiepoeng. Tross mindre variasjoner i regler for tilleggspoeng som har kommet og gått, har en slik meritokratisk standardisering av grunnlaget for opptak til høyere utdanning en profil som har gått igjen på tvers av reformer. Historisk sett er den i slekt med den lange tradisjonen for beregning av hovedkarakter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.