Naturtyper er ensartede typer av naturområder (habitater).
Skog er et eksempel på en naturtype. Naturtypen omfatter alle levende organismer i området og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle naturforekomster, samt spesielle geologiske forekomster. Begrepet er viktig innen naturforvaltning for å ivareta biologisk mangfold og vurdere hvilke økologiske prosesser som bør opprettholdes eller restaureres.
De overordnede naturtypene har mange undertyper.
Naturtypebegrepet ligger tett opp til begrepet økosystem. Det omfatter både områder som er lite påvirket av menneskelig aktivitet, så vel som kulturbetinget natur (slåttemark) eller økosystemer som er sterkt modifisert gjennom menneskelig påvirkning (beiteområder, parker, vannmagasin og lignende). I naturforvaltningen vektlegges særlig naturtyper som representerer et stort biologisk mangfold, eller som huser sjeldne arter.
Natur i Norge (NiN) er et type- og beskrivelsessystem for all variasjon i naturen. NiN håndterer variasjonen i alle naturmiljø i Norge, og benyttes for å kartlegge naturtyper systematisk.
Natur i Norge (NiN) er det systemet som er utviklet for å kartlegge all variasjon i norsk natur (se figur). Kartleggingen av naturen i typer er nyttig for å beskrive likhetstrekk i artssammensetning og miljøforhold, og for å kunne ta hensyn til hvilke økologiske prosesser som bør opprettholdes eller restaureres. Naturtyper inndeles både i overordnede kategorier, for eksempel skogsmark, fjellhei, våtmark og ferskvannsbunn, til mer finmaskede underinndelinger. Eksempelvis kan våtmark deles videre inn i en rekke mer finmaskede typer basert på landform, sammensetningen av arter og hvilke miljøforhold (hydrologi) som dominerer.
NiN er et verdinøytralt system med etterprøvbare kriterier. Naturen er i NiN delt inn i nivåer på flere skalaer, med egne inndelinger for landskapstyper (landskapsnivå), naturtyper (natursystemnivå) og livsmedium, tilpasset ulike detaljeringsgrader (målestokkene 1:500 til 1:20 000).
Naturmangfoldloven beskriver forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer. Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas, og at struktur og produktivitet sikres gjennom bærekraftig bruk. Gjennom ordninga med utvalgte naturtyper pålegges det å ta særskilte hensyn. Disse velges ut basert på et sett med kriterier som angis i naturmangfoldloven, og anses som viktigere enn andre ved offentlig saksbehandling som arealplanlegging. Områder der disse naturtypene finnes, skal beskyttes mot nedbygging, selv om de er utenom verneområder. Per 2018 var følgende naturtyper utvalgte i Norge:
Det lages egne forskrifter for utvalgte naturtyper og tilhørende handlingsplaner. I disse konkretiseres hvilke tiltak og hensyn som trengs for å sikre de økologiske forholdene.
Arealbruksendringer som medfører habitatødeleggelse kan gjøre at naturtyper blir trua eller sårbare. Tilstanden og utbredelsen av naturtyper har mye å si for bærekraftig arealbruk. Fageksperter oppdaterer derfor jevnlig en egen rødliste som viser hvilke naturtyper som har risiko for å gå tapt i Norge.
De første håndbøkene for kartlegging av naturtyper ble utgitt av Direktoratet for naturforvaltning, for å få bedre oversikt over de viktigste områdene for biologisk mangfold i Norge. Systematikken og kartleggingsmetoder for naturtyper har blitt vesentlig videreutviklet, og inngår i arbeidet med å oppdatere økologiske grunnkart for Norge.
Økologisk grunnkart er en samling av ulike kartlag om hvor naturtyper, arter og landskapstyper forekommer i landet. Samtidig utvikles det nye indekser på naturtilstanden (naturindeks, økologisk tilstand), og hvor mye de økologiske forholdene er påvirket av menneskelig aktivitet. Til sammen gir dette oss et viktig kunnskapsgrunnlag for å forvalte arealene i Norge, gi tilskudd til skjøtsel og rapportere tap og restaurering av natur til FN.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.