nikkel-kadmiumbatteri

NiCd-batteriet lades med konstant strømstyrke. Energitapet gjennom en ladesyklus er rundt 30 prosent. En ulempe ved batteriet er den såkalte minne-effekten (engelsk: memory effect), som hevdes å kunne oppstå hvis lading og utlading til samme ladenivå gjøres mange ganger. Gjentatte like ladesykluser vil over tid føre til at batterier ikke lenger «husker» at batteriet har mer kapasitet utenfor det brukte ladeområdet, slik at denne delen av batteriet går tapt. Det er imidlertid strid om hvor reell denne effekten er.

Batteriet er også utsatt for overlading. Når batteriet er fullt, vil ytterligere ladestrøm omformes til varme i stedet for kjemisk energi, noe som fører til at batteriet eldes fortere. Det kan unngås med bruk av spesialiserte batteriladere, såkalte «intelligente batteriladere», som kan avbryte ladingen i tide basert på en overvåking av cellespenning og temperaturstigning.

Da nikkel-kadmiumbatteriet kom på markedet, ble det raskt populært og brukt som ladbart batteri til en rekke formål der blybatteriet var uegnet.

I noen utstrekning kan NiCd-batterier også erstatte ikke ladbare alkaliske batterier, selv om de har en høyere cellespenning (1,5 V). Fordelen med et NiCd-batteri, ved siden av at det er ladbart, er at cellespenningen endrer seg lite selv om batteriet nærmer seg å bli utladet, til forskjell fra et alkalisk batteri som har en fallende cellespenning ved bruk.

Nicd-batterier har en høy strømtetthet, som gjør at den kan levere en høy effekt over korte tidsrom. Det gjør dem godt egnet til formål som for eksempel blits og elektromekanisk utstyr som har et varierende behov for effekt.

Batteriet taper i konkurranse med nyere batterier som nikkel-metallhydrid (NiMH) og litiumionbatteri. Dessuten inneholder batteriet større mengder av kadmium som er å anse som giftig om det slippes ut i naturen. Nikkel-kadmiumbatterier har derfor i stor grad blitt faset ut til fordel for nyere batterityper.

• batteri
• alkalisk batteri
• batterilader
• elektrisk energi