I Ungarn og Øst-Europa er bruken av paprikapulver svært utbredt, for eksempel i gulasj.
.
Paprika
Av .

Global produksjon av paprika

tidspunkt tonn
1961 5907926.0
1962 5212370.0
1963 5334801.0
1964 5071488.0
1965 5211668.0
1966 5635564.0
1967 5850733.0
1968 6009570.0
1969 6072170.0
1970 5472448.0
1971 5955227.0
1972 6188506.0
1973 6679200.0
1974 6732942.0
1975 6631299.0
1976 6762045.0
1977 7385229.0
1978 7455134.0
1979 7833666.0
1980 7666380.0
1981 8019916.0
1982 8227332.0
1983 8546421.0
1984 8899787.0
1985 9639460.0
1986 9855626.0
1987 10168094.0
1988 10283712.0
1989 10560365.0
1990 10862787.04
1991 10930448.36
1992 11313978.48
1993 12226550.4
1994 12976807.63
1995 14056137.15
1996 16401728.83
1997 17297357.31
1998 18516694.29
1999 19448038.5
2000 20875426.81
2001 21428821.97
2002 22547199.15
2003 24339323.47
2004 24632623.97
2005 25373342.86
2006 26716003.35
2007 27442542.17
2008 28135784.64
2009 28780758.52
2010 29715006.06
2011 30290303.97
2012 31007996.02
2013 31297984.13
2014 32453894.07
2015 33532215.33
2016 33652931.41
2017 35255006.59
2018 36054210.73
2019 36162463.97
2020 36279306.09
2021 36729448.01
2022 37346331.49
2023 38310350.67
Kilde: FAOSTAT

Paprika er planter i paprikaslekta i søtvierfamilien, fruktene fra disse plantene og et krydder laget ved tørking av fruktene fra noen typer av disse plantene. Frukten er botanisk sett et bær med mange frø. Plantene stammer opprinnelig fra Sør-Amerika og har vært kultivert der i over 6000 år. Flere arter inngår i de utallige variantene som nå dyrkes, men viktigst er trolig Capsicum annuum. Plantene som dyrkes, har vært foredla over lang tid, og det finnes svært mange varianter med frukter som er svært variable i størrelse, form, farge og smak.

Faktaboks

Uttale

paprika

Etymologi
av latin piper, ‘pepper’, via serbisk, ungarsk og tysk; latin har det fra gresk
Også kjent som
spansk pepper
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
36,3 millioner tonn (2021)

Capsicum-plantene er vanligvis ettårige. Bladene er lansettformede, mørkegrønne, blanke og opptil 15 centimeter lange. Blomstene er hvite, lys lilla eller grønn-hvite. Fruktene er grønne før de modnes, men varierer i farge i moden tilstand fra lysegul og oransje til dyp rød og fiolett. Også form og størrelse varierer, men alle er hule og inneholder en mengde små, hvite og flate frø.

Bruk

Grønnsakpaprika av rød, gul og grønn type

Paprika
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er fruktene fra planten som brukes. De brukes både som grønnsak og males til krydder. Smaken er aromatisk og søtaktig, vanligvis ikke sterk.

Grønnsak

Grønnsakpaprika kommer fra varianter der fruktene mangler capsaicin, stoffet som gir den skarpe smaken til chili. Som grønnsak brukes fruktene både friske, for eksempel i salater eller til ost eller de varmebehandles på ulike måter. Frisk paprika inneholder mye A- og C-vitaminer.

Krydder

Krydderet paprika lages av tørka og oppmalte frukter fra planter i Longum-gruppa av chili. Dette krydderet gir både smak og farge til maten og passer i en rekke middagsretter, som supper, sauser, eggretter, pølser og allslags gryteretter. Krydderet gir beskjedent med smak og brukes helst i kombinasjon med andre krydder. I Ungarn og Øst-Europa er bruken av paprikapulver svært utbredt, for eksempel i gulasj. Paprikapulver finnes i en rekke krydderblandinger og kryddersauser.

Fargestoff

Paprikafarge brukes også en del som fargestoff i produksjon av matvarer. Det gjelder både uttrekk (ekstrakt) av fargestoffene fra rød paprika, og separerte, enkeltvise fargestoff (karotenoidene kapsorubin og kapsantin). Som fargestoff i mat har de et felles E-nummer, E 160c.

Historie

Paprikaplantene kommer opprinnelig fra Mexico og Sør-Amerika, der fruktene har blitt benyttet som krydder, mat og medisin i årtusener. Planten kom til Europa på 1500-tallet da de spanske conquistadorene vendte hjem og ble raskt populær. I dag dyrkes paprika i stor målestokk i Europa, spesielt i Spania og Ungarn. Disse landene er også blant verdens største forbrukere av paprika.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Solanales søtvierordenen
Familie Solanaceae søtvierfamilien
Slekt Capsicum paprikaslekta

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Artsdatabanken-ID
103713
GBIF-ID
2932937

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg