personlighet

Personligheten består en rekke ulike personlighetstrekk som er relativt stabile, og som gjør at en person fremtrer forutsigbar og gjenkjennbar på tvers av tid og sted. For eksempel kan én person være sosial, distré og morsom, mens en annen kan være beskjeden, pliktoppfyllende og alvorlig.

Personligheten påvirker hvordan vi oppfatter oss selv og andre, og vil dermed ha en innvirkning på hvordan vi fungerer i relasjoner til andre. Eksempelvis vil en mistenksom person tenke at andre ikke er til å stole på og vil være skeptisk til nye mennesker, mens en naiv person vil være overdrevent godtroende og åpen i møte med andre. Den førstnevnte personen kan av andre bli oppfattet som fiendtlig og ende opp med å støte folk fra seg, mens sistnevnte vil bli oppfattet som vennlig og imøtekommende, men kan også risikere å bli utnyttet av andre.

Personligheten springer ut av vårt medfødte temperament. Innenfor personlighetspsykologien brukes begrepet temperament for å beskrive et barns medfødte karakteristika eller genetiske disposisjon som synes å være relativt stabil gjennom livsløpet. Et barns temperament kan gjenkjennes allerede i spedbarnsalder og er knyttet til barnets måter å respondere på ytre stimuli. Dette omhandler blant annet barnets følelsesmessige reaksjonsmønster, grad av sensitivitet, oppmerksomhetsnivå og utholdenhet, frustrasjonsterskel og aktivitetsnivå. Eksempelvis vil noen barn være mer aktive, urolige eller energiske mens andre barn er roligere og tilbakeholdne, noen blir lettere engstelig og frustrert, mens andre virker stort sett glade og fornøyde.

I tillegg til arvbare egenskaper (temperament) er personlighetsutviklingen også påvirket av ytre faktorer (miljø), noe som gjør hvert enkelt menneske unikt.

I personlighetspsykologien har man vært opptatt av å studere hvor mye av personligheten som kan forklares med genetikk og hvor mye som skyldes miljøfaktorer. Her har man blant annet brukt adopsjonsstudier og tvillingstudier, som gir mulighet for å måle genetisk varians (arvbarhet eller heritabilitet) i personlighet. Forskningen har gjennom denne type studier kommet fram til at mellom 40-60 prosent av personligheten skyldes genetisk varians, for eksempel når det gjelder de fem overordnede personlighetstrekkene i femfaktormodellen.

De resterende 40-60 prosent forklares hovedsakelig av enkeltindividets unike oppvekstbetingelser, det vil som miljøfaktorer som ikke deles av søsken eller tvillinger. Dette kan blant annet skyldes at barnet kan påvirke foreldrenes væremåte gjennom sitt temperament, at foreldre behandler sine barn forskjellig og utvikler ulike former for tilknytning til dem.

Selv om personligheten er relativt stabil, kan den også utvikles eller endre seg over tid. Personligheten påvirkes blant annet av det oppvekstmiljøet og den kulturen individet vokser opp i.

Personligheten er mer formbar og foranderlig gjennom barndom, tenårene og tidlig i 20-årene og mindre foranderlig senere i livsløpet. Det er også en tendens på gruppenivå at trekk som omgjengelighet, samvittighetsfullhet og følelsesmessig stabilitet øker med alder, mens grad av utadvendthet og åpenhet for nye erfaringer avtar med alderen.

Imidlertid vil det være store individuelle forskjeller på om en person har den samme personligheten over tid eller om personen endrer seg gjennom et livsløp. Eksempelvis kan ytre påvirkning som traumatiske livshendelser eller langvarig sykdom påvirke et individs personlighet.

Et barns personlighetsutvikling henger nøye sammen med hvordan barnet blir møtt av sine viktigste tilknytningspersoner eller omsorgsgivere. Gjennom barnets samspill med omgivelsene vil noen personlighetstrekk bli forsterket mens andre vil bli mer dempet.

Barn som valideres på sin egenart og som får å lov til å utfolde seg i tråd med sin naturlige væremåte vil ofte utvikle en robust og stabil personlighet og identitet. Andre ganger kan samspillet mellom barnet og omsorgsgivere medføre en skjevutvikling av personligheten, som igjen kan utvikle seg til personlighetsvansker eller personlighetsforstyrrelser i tidlig voksen alder. For eksempel kan barnet gjennom uheldige samspill over tid begynne å undertrykke egne følelser og behov i så stor grad at dette «setter seg» i personligheten og som gjør at barnet senere i livet blir reserverte eller underkastende i relasjoner til andre.

Man kan skille mellom adaptive (hensiktsmessige) og maladaptive (uhensiktsmessige) personlighetstrekk, avhengig av hvor fleksible og godt tilpasset de er i den kulturen de vokser opp i. Man kan se for seg en normalfordelingskurve der de fleste vil ha personlighetstrekk som ligger mot midten av kurven, mens noen få vil trekke ut i ytterkantene av kurven og ha mer avvikende trekk. Med trekket mistenksomhet som eksempel, vil det å være litt skeptisk til fremmede være helt normalt, mens det å være paranoid og tro at alle mennesker er ute etter å utnytte eller skade deg, er mer avvikende og bidrar til en større grad av mistilpasning.

Når flere personlighetstrekk blir avvikende eller dysfunksjonelle over tid, i så stor grad at de skaper vedvarende problemer for personen selv eller andre, kan det innebære at personen har utviklet en personlighetsforstyrrelse. Ofte er det slik at jo flere maladaptive personlighetstrekk, desto mer alvorlig personlighetsforstyrrelse og mer svekket fungering i samfunnet.

Det finnes en rekke ulike tilnærminger til forståelsen av personlighet innenfor ulike grener av psykologien som for eksempel kognitiv teori, psykodynamisk teori og humanistisk-eksistensiell teori.

Fagområdet personlighetspsykologi ble etablert i USA 1930-årene og plasseres ofte innenfor det som kalles normalpsykologi, som en kontrast til klinisk psykologi og teorier om utvikling og forståelse av psykiske lidelser. Personlighetspsykologi defineres ofte som studiet av individuelle forskjeller mellom mennesker, såkalt normalvariasjon. Videre har man innenfor denne grenen av psykologien har vært opptatt av å komme frem til hva personlighet er eller hvilke aspekter den består av, samt utvikle metoder eller tester for å måle ulike aspekter ved personligheten som for eksempel intelligens eller evnenivå. Det har også vært en stor diskusjon omkring hvilken betydning henholdsvis arv (genetikk) og miljø har i personlighetsutformingen, hvorvidt personligheten er stabil eller foranderlig over tid, om personligheten kan endres og om det mulig å forutsi forskjeller i fremtidig atferd på bakgrunn av personlighetsmål.

Det finnes en rekke tester og instrumenter for å kartlegge et individs personlighetstrekk. De fleste av disse er basert på selvrapportering, der personen fyller ut et spørreskjema. Den mest brukte personlighetstesten er NEO-PI-R, som bygger på femfaktormodellen. NEO-PI-R består av 240 testledd som gir en unik personlighetsprofil på fem hovedfaktorer og 30 underkategorier.

Andre kjente tester som måler både personlighet og personlighetsavvik (psykopatologi) er MMPI (The Minnesota Mulitphasic Personality Inventory), som består av 168 spørsmål (MMPI-II) og gir skårer på 10 ulike personlighetsskalaer, samt såkalte projektive tester som for eksempel Rorschach som er ment å fange opp mer ubevisste aspekter av personligheten.

• personlighetspsykologi
• temperament
• typologi
• personlighetstrekk
• personlighetstest
• personlighetsforstyrrelser
• genetikk

• Cervone, D., & Pervin, L. A. (2022). Personality: Theory and research. John Wiley & Sons.
• John, O. P., Robins, R. W., & Pervin, L. A. (Eds.). (2010). Handbook of personality: Theory and research. Guilford Press.
• Kagan, J. & Snidman, N. (2004). The Long Shadow of Temperament. Cambridge, MA: Harvard University Press.
• McCrae, R. R., Costa, R. T., Ostendorf, F., Angleiter, A., Hrebrikova, M., Avia, M. D., mfl. (2000). Nature over nurture: Temperament, personality, and lifespan development. Journal of Personality and Social Psychology, 78, 173- 186.
• McCrae, R. R., & Costa, P. T. Jr. (2008). The Five-Factor Model of Personality. I O. P. John, R. W. Robins, & L. A. Pervin (Red). Handbook of personality: Theory and research, s. 159-181. The Guilford Press.