snøgrense

Snøgrense er en høydegrense for de områder som blir snøfrie om sommeren. Utover våren og sommeren heves den temporære snøgrensen som er grenseområdet mellom snødekket og bar mark ved et aktuelt tidspunkt. Om høsten, vanligvis i slutten av september, like før det faller ny snø i fjellet, når snøgrensen i Norge sin høyeste posisjon.

Dette er imidlertid en gjennomsnittsgrense. Snøen kan bli liggende i groper og forsenkninger, mens den blåser bort fra topper og høydedrag; i nordskråninger blir snøen for eksempel liggende lenger enn i solbakkene. Derfor er det vanskelig å bestemme høydegrensen i områder med et mer permanent snødekke. På breer er det lettere. På norske breer vil den midlere høyden på snøgrensen over flere år falle sammen med likvektslinjen på breen. Ovenfor snøgrensen er breoverflaten innsunket, konkav, nedenfor er den hvelvet, konveks.