spore (hos planter)

Spore kan ha andre betydninger innen biologi: Mange sopper produserer sporer, både ukjønna og kjønna, som kan spire til mycel. Også andre organismer kan produsere strukturer som benevnes sporer, slik som hvilesporer hos bakterier og sopp. I tillegg benyttes ordet også som kortform for nektarspore. Denne artikkelen tar for seg sporer hos sporeplantene.

Sporer dannes i sporehus. En spore er en haploid formeringscelle hos sporeplantene. Sporas cellevegg er forsterka med det svært motstandsdyktige stoffet sporopollenin. Sporer er dermed robuste celler som kan spre planta til nye områder på tross av ugjestmilde forhold. Pollenkorn hos blomsterplanter kan betraktes som mikrosporer, men allerede før spredning har de spirt internt til en sterkt redusert gametofytt.

Alle moseartene og de aller fleste karsporeplantene er homospore, det vil si at de kun lager en type spore. Noen grupper karsporeplanter, blant annet dvergjamne og brasmegras, er heterospore og danner både små sporer (mikrosporer) og større sporer storsporer. Hos artene med heterospori spirer storsporene internt slik at ved spredning innholder storsporene en gametofytt med arkegonium.

Spora kan spire til en flercella gametofytt uten sammensmelting med en annen celle. Gametofytten kan etter hvert danne organer som produserer kjønnsceller (gameter) ved celledeling (mitose). I det hunnlige organet, arkegoniet, dannes det én eggcelle og i det hannlige, antheridiet, dannes det en rekke spermatozoider. Når en spermatozoide har svømt til en eggcelle og de går sammen dannes det en zygote som kan utvikle seg til en voksen sporofytt.

Sporene utgjør overgangen mellom den diploide sporofyttgenerasjonen og den haploide gametofyttgenerasjonen. Alle landplanter har slik generasjonsveksling, men varigheten av de to delene av livssyklus varierer mye mellom de ulike gruppene landplanter.

Mosesporer er vanligvis mellom 10 og 30 mikrometer og bregnesporer er vanligvis mellom 30 og 50 mikrometer i diameter. Dette er innenfor størrelsesområdet for pollenkorn, 10 til 150 mikrometer.

Sporene kan være kulerunde eller litt avlange. Overflata kan være ganske glatt eller det kan være tydelige pigger.

Evolusjonen av sporer har hatt stor betydning i plantenes erobring av landjorda. Alle flercella organismer som formerer seg seksuelt må gjennom et stadium der organismer består av haploide celler, gameter. Disse gametene er encella og svært utsatt for uttørking på landjorda.

For at de vannlevende forløperne til landplantene skulle kunne klare seg på landjorda, måtte utfordringa med den sårbare delen av livssyklusen som overgang fra et voksent individ til et nytt individ innebærer, løses. De tidligst evolverte landplantene, mosene og karsporeplantene, løste delvis dette problemet med sporene. Den motstandsdyktige sporeveggen beskytter den haploide cella mot uttørking.

Når sporene spirer til gametofytter og det dannes kjønnsceller, eggceller og spermatozoider, er sporeplantene fortsatt avhengige av vann fordi spermatozoidene må svømme fram til eggcellene for befruktning.

Siden sporene er så hardføre kan de sporebærende plantene flytte til nye steder ved at sporene blåser med vinden. I noen tilfeller kan sporene også flytte seg i tid ved at de kan overleve i flere år før de spirer. De seinere evolverte frøplantene har to stadier der de kan spre seg i og med frøet. Pollenkornet hos de frøplantene ligner på sporer, men innholder en begynnende gametofytt og dessuten representerer pollenet kun den hannlige delen av opphavet.

• sporehus
• karsporeplanter
• moser