swahili (folkegruppe)

Utviklingen av handel og sjøfart langs kysten har historisk vært nært knyttet til swahili-kulturen. Tradisjonelt har swahili handlet med blant annet elfenben, gull, krydder, tekstiler og jordbruksvarer over Det indiske hav. I dag er handel, fiske og turisme viktige næringer i mange swahili-områder.

Swahili har lange tradisjoner for håndverk som treskjæring, keramikk og tekstilproduksjon, og er særlig kjent for sine steinbygninger med utsmykkede dører. De har også en rik muntlig fortellertradisjon, der poesi har en sentral plass. De fleste swahili er sunnimuslimer, og islam har hatt stor betydning for samfunnsliv og sosial organisering.

Fra rundt 1000-tallet etablerte swahili swahili flere selvstendige bystater, blant annet Lamu, Mombasa, Kilwa og Zanzibar. Swahili-byene utviklet seg til å bli viktige sentre for handel mellom det afrikanske innlandet og arabiske, indiske og persiske handelsfolk.

På 1800-tallet var Zanzibar et knutepunkt for slavehandel i Øst-Afrika, og var tett knyttet til handelsnettverk over Det indiske hav. Mot slutten av 1800-tallet ble regionen delt mellom europeiske kolonimakter. Swahili-byene ble underordnet kolonimakten og mistet sin politiske og økonomiske stilling i området.

Etter uavhengigheten på 1960-tallet ble swahili-samfunnene en del av de nye nasjonalstatene. I Tanzania fikk kiswahili økt kulturell og politisk betydning og fikk status som offisielt språk i 1967.

• swahili - språk
• Tanzania
• Kenya
• folkegrupper i Afrika