vintererle

Vintererla er 17-20 centimeter lang og veier 13-22 gram. Den har en grågul overside, svarte vingetegninger med lyse kanter og en gulaktig underside. Den kan forveksles med gulerle, men stjerten er lengre, og oversiden er mørkere. Gråfargen speiles også i det vitenskapelige navnet cinerea, som kommer fra latin og betyr "askegrå". I vårdrakt har hannen svart strupe med hvitstripete tegninger. Det eldste ville registrerte individet ble 8 år gammelt.

Vintererlen hekker i store deler av Europa, Nord-Afrika og Sentral-Asia. Den hekket tidligere meget fåtallig i Norge med tyngden i Oslofjordtraktene, men har de siste tiårene økt betraktelig i antall og utvidet hekkeområdet både vest- og nordover. Mulige hekkefunn har i dag blitt gjort helt nord til Finnmark. Den norske bestanden ble i 2015 estimert til å være 1500-2500 par av Birdlife Norge. Arten er vurdert som livskraftig på den norske rødlista. Den svenske bestanden er vurdert til 4000 par i 2020 og er i økning. Kun små bestander er registrert i Danmark og Finland. I Europa er bestanden stabil.

De 4–6 eggene ruges av i 11–15 dager, og begge foreldrene bidrar i rugingen. Ungene er flygedyktige etter 11–13 dager. Om vinteren trekker de fleste fuglene sørover, men noen overvintrer, derav det norske navnet på arten. Arten har også sterk tilknytning til vassdrag, derav det svenske navnet forsärla.

Vintererla lever hovedsakelig av insekter (oftest vårfluer, libeller og mudderfluer) og edderkopper.

• erlefamilien
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om vintererle